FBI-agentene Ray og Jess får en dag en grufull beskjed om at Jess sin tenåringsdatter har blitt brutalt myrdet. Sammen med statsadvokat Claire Sloane finner de endelig etter 13 år nye spor som leder dem mot morderen. Men ingen er forberedt på den sjokkerende effekten personlig hevn har på en menneskelig sjel…

Det er i utgangspunktet spennende å se navn som Nicole Kidman, Julia Roberts og Chiwetel Ejiofor i samspill her. Trekløveret leverer både stødig og godt, og det er alltid en fryd å se alle disse egentlig, til det har de alle nemlig noe veldig stødig over seg! Dessverre blir det likevel ikke så alt for mange høydepunktene her. Dette skyldes i all hovedsak et manus og en narrativ småkjedelig stil som virker å aldri bli sikker på om filmen vil være et rent karakterdrama, en spennende thriller, og/eller en sterk blanding av dette!

Regissør Billy Ray har tidligere skrevet sterke filmer som ”Captain Phillips”, ”The Hunger Games” og "State of Play”. Med dette siste tilskuddet, som han altså også har regi på, føles det som om Ray har litt problemer både med å engasjere oss, lure oss og å unngå uttallige gjentakelser rundt samme tematikk. Eksempelvis kvernes det nesten til det kjedsommelige at Ray er, og har vært i over 13 år, nesegrus forelsket i Claire. En ellers evinnelig skildring av Ray sin iherdige søken etter svar, skaper for det meste ikke spenning eller engasjement, men dessverre heller mer frustrasjon og gjespende lange og dialogtunge scener. En stadig hopping mellom nåtid og hendelsene for 13 år tilbake, er heller mer forvirrende enn effektiv, mye fordi farger, stil og hovedpersonene rett og slett ser alt for like ut på begge tidspunktene.

Filmen er en remake av Argentinas Oscar-vinnende film fra 2010, ”The Secret in their Eyes”. Undertegnede har ikke sett denne, men det aner ham at originalen er langt bedre, særlig om man ser hvilke filmer den slo i Oscar-kategorien ’beste utenlandske film’. Heldigvis skjer det dog enkelte greie spenningstopper innimellom også i denne amerikanske versjonen. Om man venter høy spenning, et godt tempo eller store overraskelser, er filmen dog ikke noe man skal ha for store forhåpninger til. Den føles mer givende om man setter pris på alvorstung tematikk, karakterrelasjoner med voksen og erfaren dialog, for nettopp dette føles filmen rimelig god på. Slutten skal ikke røpes her selvsagt, men den er på en og samme gang overraskende og tankevekkende, samtidig som den (i likhet med flere andre scener i filmen) ikke føles sterkt nok utnyttet og formidlet.

Dermed sitter man igjen med en temmelig flat film. Spenningen er sjelden til å ta og føle på, mens et tungt og utdragende drama bikker mer over i å bli seigt, kjedsommelig og mot slutten gjespende uengasjerende. Stakkars Kidman, Roberts og Ejiofor gjør sitt beste, men det hjelper lite når drivkraften og spenningen i manus og regi er så slett.