Thierry har fått sparken fra fabrikken han jobbet på. Frustrert og demotivert av obligatoriske jobbkurs i ettertid forsøker han også å finansiere studiene til sin sønn. Øvrige nedgraderinger i familiens tilværelse synes brutalt nødvendige og når han får ny jobb som sikkerhetsvakt må han anholde kunder og ansatte som er svakere stilt enn ham selv.

”Markedets lov” går rett på sak og viser Thierry i en jobbsøkersamtale som umiddelbart gjør inntrykk og knytter oss til ham. Scenen illustrerer hovedsaken raskt, at han har mistet jobben, sliter med frustrasjon og indre stress, samt får sikkert mange av oss til å kjenne oss igjen i situasjonen.

Tematikken og handlingen kunne altså heller ikke vært bedre timet i disse oljejobbnedgangstider.Tidsånd og mye av det kjølige, kalde og menneskelig overkjørende ved samfunnet og arbeidssystemet er noe denne filmen genialt enkelt og effektivt viser. I de mange lange og ærlige scenene, enten vi ser Thierry på ”NAV”, hjemme rundt middagsbordet, hos banken, eller på gata, blir vi berørte emosjonelt.

Vincent Lindon vant skuespillerprisen i Cannes for sitt portrett av Thierry. Han spiller svært bra, troverdig nedbrutt og småamper, men aldri overspillende og på grensen til hysterisk. Han er en mann med beherskelse og integritet, men vi ser og skjønner likevel hvor tungt det er for ham å holde maska og håpet oppe. Balansen i denne skildringen er derfor meget godt gjort, både av Lindon og i regi, noe som løfter realismen i det hele veldig godt!

Det er nesten ironisk hvor oppslukende og medrivende en såpass enkel film kan være, men mye av dette avhenger av troverdigheten til karakterene, situasjonene vi kan kjenne oss igjen i, noe som videre skaper følelsesmessige bindeledd til oss publikum.

Vi blir som observerende fluer på veggen i dette dokumentaraktige sosialrealistiske dramaet som har en svært enkelt filmatisk stil. Filmen kan minne mye om Dardenne-brødrenes ”To dager, en natt” (2014) som også skildret mannen i gatas rammende arbeidsledighet, her dog i skikkelsen til glimrende Marion Cotillard.

Utover dette føles ”Markedets lov” etter hvert som å gå ganske på tomgang. Lengre utdragende digresjoner føles ikke veldig givende mot slutten. Den siste halvtimen skjer derfor lite nytt, gjentakelser bekrefter bare det allerede etablerte og fortalte, og kraften mest ligger i filmens første halvdel. Til slutt sitter man igjen med en god, tankevekkende, og menneskelig skildring av en film som fint kommenterer vår tid, svært mange menneskers hverdag og nedganger.

Her er flust med småkleine, såre og vonde situasjoner, mens det altså aldri bikker over i det melodramatiske, men heller aldri overrasker filmatisk eller tematisk utover dette grundige og realistiske. Kanskje hadde den vært enda mer tilfredsstillende med friskere spark og krassere samfunnskommentarer.