De to kurdiske brødrene Alan og Shirwan reiser til Spania på et farefullt opprag. De lever i en kurdisk småby i Irak og har aldri vært utenfor landets grenser. Likevel vil de så innstendig møte fotballspiller Cristiano Ronaldo. Alan ønsker nemlig å gifte seg med sin hemmelige kjæreste Gona, men hennes far er ikke så begeistret for ham. I kjærlighetens og desperasjonens ånd, vil han overrekke farens hjemmelagede sko til Ronaldo, filme det, og så vise det til ham for slik å forhåpentligvis vinne hans datter og godkjenning!

Denne historien høres kanskje å papiret ut som en helt vill amerikansk møkkakomedie, uten grep eller rot i virkelighet og realisme. Likevel er det noe voldsomt naturlig sjarmerende, effektivt slående og vakkert over denne norsk-irakiske feelgood filmen!

Regissør Halkawt Mustafa har søkt å finne noe av essensen i både oss mennesker, kjærligheten og den for mange oppslukende fascinasjonen for fotball med dette dramaet, og må sies å ha truffet med mye bra her!

Sammen med Anders Fagerholt har Mustafa skrevet manus, og historien er som en sterk blanding av nestendokumentar i sine trekk, troverdig realisme og setting. Hovedrollene som brødreparet spilles av to brødre som er kortvokste, og følgende har litt andre utfordringer enn oss andre i sin hverdag. De jobber og sliter som alle andre, mens Alan sparer opp penger til å begynne på drømmehuset med sin forhåpentligvis kommende kone.

Hans hjerte brister nesten når han endelig tar mot til seg og spør faren hennes om lov til å gifte seg, men altså blir avvist. Hans driv og pågangsmot får ham derimot til å gå langt, veldig langt.

Alan får med seg sin bror, og begir seg ut på en milevis lang kjøretur på en liten firhjuling, innom narkokarteller, kriminelle papirforfalsknere, via politi og myndigheter, alt for å få visum og pass til å reise til Madrid! Filmens første del er sosialrealsistisk skildrende Alan og hans nære i hjembyen, mens andre del består av deres reise til Bagdad og Madrid.

Det er mange styrker i ”El clasico”. Det nevnte dokumentariske ved filmen får oss sugd inn i tilværelsen, og skildringen av Alan og Shirwan er umiddelbart sjarmerende. Selv er de aldri så småsøte der de naivt og godtroende legger ut på denne reisen, begge med hjemmelagede fotballtrøyer på seg, den ene ’Ronaldo’ og den andre ’Messi’!

Filmspråket er rolig og behagelig, mens kulturforskjeller, settingen og menneskefokuset er en sterk drivkraft i narrativ utvikling vel som i sjarm og underholdningskvaliteter. Som en litt annerledes feelgood roadmovie skiller dette seg veldig ut, mest grunnet de sterke tilstedeværelsene og utstrålingene til Alan og Shirwan. Deres reise, mål og fremgang har noe veldig naivt og gammeldags filmatisk over seg, men det funker veldig godt likevel i dette unike portrettet om aldri å slutte å drømme stort, som lille Alan selv sier.