Industrimagnaten Michelle Darnell sendes i fengsel for innsidehandel. Når hun slipper ut må hun prøve å gjenopprette imaget sitt, men alle de hun har tråkket på i fortiden er langt i fra villige til å tilgi. Den eneste som støtter henne (etter litt manipulering) er den hardt prøvede sekretæren hennes Claire.

Sammen forsøker de to å bygge opp sitt eget foretningsimperium, basert på speiderbrownies! Michelle er, som vanlig, villig til å gå over lik for å komme seg tilbake til topps. Melissa McCarthy spiller nok en dum komirolle, dog denne gang kult nok drevet av kvinner i hovedrollene.

Bak filmen står McCarthy selv, regissør er hennes ektemann Ben Falcone som laget den tamme ”Tammy” for to år siden, samt ”moromann” Will Ferrell som produsent. Rent bransjetull dette altså, og jada, her oser det kjapp og enkel pengegenererende film lang vei!

McCarthy er i utgangspunktet herlig som midtpunkt, noe hun viste med bravur i fjorårets vellykkede ”Spy”! Her må hun avlevere så mye lavmåls billig, kjipt og umorsomt manus at det hjelper lite om hun er aldri så sjarmerende, god på timing og passer rollen for øvrig. Hele filmen består i mange små enkeltsener som for så vidt er underholdende nok til å ville følge med på, men man ler sjeldent noe godt eller helhjerta.

Manuset er dynget i vulgært skittsnakk, en type dialog og ordbruk som baserer seg på kjønnsorganer og stereotypiske fy-ord som man kanskje heller burde prøve å unngå, mer enn å bruke på samlebånd som i denne filmen. Her brukes til og med det eldgamle ’skli på bananen’-grepet, hvor McCarthy flere ganger går på trynet og skamslår seg, men til og med ikke dette vekker noe særlig latter.

Heldigvis blir det vulgære og dristige litt morsommere uti filmen når den nesten krysser det ulovlige, nemlig med å fysisk banke opp og skjelle ut små barn, først da blomstrer filmen opp litt og skiller seg herlig ut! En slåsskamp mellom speiderjenter og voksne er eksempel på en av filmens bedre og mest underholdende scener.

Man ler ikke noe særlig, bare sitter og overværer, småhumrer litt innimellom. Filmen blir slik en typisk søndags- og bakrusfilm når man ikke orker annet enn å ligge på sofaen og daffe. Filmen er såpass overhengende kalkulert og gjort bare for å håve inn sikre penger at den som selvstendig ”verk” ikke tilbyr noen ting utover det trygge.

McCarthys opptreden er alltids greit nok som underholdning og hennes passivaggressive holdning som Michelle er dog litt morsomt, tross alt, samt at det råe manuset etter hvert går seg bedre til og river litt her og der. Og, ikke minst er det godt å se en kvinnelig hovedkarakter av dette slaget, med sin egen hele film! Men ellers… lite minneverdig komedie.