Menneskenes verden Azeroth står på randen av krig, idet den invaderes av orker som flykter fra sin døende verden Draenor. En stor portal styrt av sort magi har åpnet seg mellom de to verdenene, og utslettelsen av all sivilisasjon truer Azeroth.

Den populære spillserien Warcraft er endelig blitt film og det lyser både en dedikert og engasjert regihånd fra Duncan Jones som har filmer som ”Moon” og ”Source Code” på CVen fra før av.

Uavhengig av om man har spilt spillet og kjenner til dette universet eller ikke, går det ikke lang tid før man blir rimelig revet med av orker og mennesker, og denne Game of Thrones- og Tolkien-liknende verdenen.

I starten blir dette litt sånn spillaktig både i det visuelle uttrykket og fortellermessig. Likevel går det ikke lange tiden før man blir vandt med dette og spiser det som det er. Detaljnivået i figurer, klær, våpen, natur og annet er imponerende herlig spekket, og sterk fargebruk gjør bildene severdige og deilige og overvære.

Karakterene og konstellasjonene mellom menneskene og orkene har greie hovedkarakterer som ikke er all verdens personlighetsdype. Ved å konsentrere seg om konkrete karakterer klarer likevel regissør Jones å bringe liv og følelser inn i disse, samt få oss til å bry oss om dem, på begge sidene. Tematikken er enkel men universell, og kan minne noe på ”Avatar” i handling og karakterer.

Som univers med blandingen mennesker, orker og trollmenn, får vi et herlig barnlig scenario her. For lekne og actionhungrige folk er dette midt i blinken på mange måter!

Når miljøet og universet også er såpass dedikert formidlet, ja så fenger filmen ganske så godt, til tross for en egentlig latterlig enkel og erketypisk setting og historie. Denne er både forutsigbar og gjort tusen ganger før, men Jones skal ha pluss for å ta livet av noen av hovedkarakterene på veien, for akkurat det kommer som en overraskelse!

”Warcraft” har rett og slett blitt en ganske så positiv og spekket spillfilmatisering som absolutt får godkjent, mye grunnet en tydelig kjærlighet til universet som her formildes. Det smitter over på oss som overværer denne galskapen av en krig, mens også energien og de fargerike bildene er estetisk eyecandy som underholdning. Med også brautende klisjémusikk på lydsporet skulle det dermed være rimelig godt dekket til actionhungrige folk, enten man kjenner til spillet Warcraft eller ei. Dette er hardtslående og effektive greier.