Sarah kommer til sommerhytta til eks-mannen David for å hjelpe ham med å ferdigskrive et skuespill. Stykket er en dramatisering av deres lange og turbulente forhold gjennom fire tiår. Handlingen er imidlertid ømfintlig og svært personlig da David utleverer deres privatliv i stor grad igjennom manus. Deres forhold har vært preget av mange motsetninger, men deres kaotiske følelser overfor hverandre bringer dem likevel litt tilbake til hverandre disse dagene på hytta.

Til å illustrere mye av handlingen er det fire forskjellige par som spiller David og Sarah igjennom fire tiår. Blant dem er norske Kristoffer Joner, Andrea Bræin Hovig og Marte Germain Christensen, samt svenske Magnus Krepper og danske Ann Eleonora Jørgensen. Og her er det mye bra, troverdig og godt skuespill av flere som hjelper på å dra oss inn i dette turbulente forholdet.

Tilbakeblikkene er dessuten preget av konkrete settinger og scener som i seg selv er interessante, blant annet i menneskelig psykologisk lys rundt forholdstematikk, kjærlighet, vennskap, og annet.

Handlingsmessig er ”Alt det vakre” sterkt preget av å ha et godt gammeldags norsk dramapreg over seg. Tematikken og pardramaet har stødige tradisjoner innen norsk filmhistorie og det føles videre som i utgangspunktet noe tungt, grått og småkjedelig gammeldags dette her. Heldigvis behandles og skildres det likevel såpass mye tidløst, engasjerende og gjenkjennelig her under og over linjene, samt i settingen, at særlig godt voksne vil få godt utav filmen.

Grepet med å la forksjellige par spille Sarah og David er interessant, litt ujevnt virkningsfullt og langt i fra troverdig i forhold til særlig utseendet deres, for ikke å snakke om norsk mot svensk og dansk. Likevel, dette blir også som en slags tenkt teaterversjon av stykket til David selvsagt, bare lagt til reelle steder, ikke en teaterscene som tiltenkt.

Tempoet er behagelig og ettertenksomt for oss som overværer dramaet, mens identifiseringsaspektet som nevnt er gjenkjennelig på en eller flere måter, for alle som ser dette.

En ellers fin og variert bruk av locations forsterker den lekne formen regissør Aasne Vaa Greibrokk har valgt å fortelle historien på. Det er videre mye vakkert her, både visuelt, tematisk og menneskelig i relasjoner og handling rundt hva som holder oss sammen, i tykt og tynt.

”Alt det vakre” er som film merkelig nok litt smal og begrenset i form, uttrykk og tiltrekning utenifra, men samtidig også bred tematisk. Dette er voksent og beror mye på livserfaring, med poetiske innslag i fleng og gode observasjoner, samt likevel med en bred menneskelig appell som burde tiltrekke langt flere enn den nok dessverre kommer til å lokke inn på kino.