En bedrift sender sin interne risikokonsulent til et avsidesliggende hemmelig anlegg for å undersøke og evaluere en stygg ulykke. Her møter hun ’Morgan’, det neste skritt i menneskelig evolusjon og fremstilt av syntetisk DNA. Hennes fremskritt fra fødselen av virker lovende, men en feil synes å gjøre henne ustabil og farlig å stole helt på…

Regissør Luke Scott debuterer her bak kamera og må sies å gjøre en grei jobb med en film som er både stilig og pen, men også enkel og ukomplisert som lite utfordrende. Han har nok lent seg godt på manus og historie her som utvikles rimelig seigt og behagelig, litt på godt og vondt dette.

Det er nemlig lett å bli skuffa og småirritert om man forventer seg noe actionspekket eller skitskummel skrekk her, for ”Morgan” er ikke slik. Filmen er en krysning av rolig, utdragende og mystisk menneskedrama, hvor høyst mulig nært forestående sci-fi-forskning står sentralt, krydret med enkelte småspennende partier. Bruk av brutal og rå vold skjer imidlertid både her og der, men denne føles både ”naturlig” og forståelig innenfor filmuniverset.

Kate Mara i hovedrollen som observatør Lee Weathers er god som nesten like kald og stiv som Morgan selv. Dette spilles veldig godt av Anya Taylor-Joy, et slags androgynt intetkjønn som altså sliter mellom det å være menneske og et kunstig et sådan, i alt av hva komplikasjoner dette vil kunne innebære.

Et herlig pluss er bruk av mange sterke og kjente skuespillere i biroller, som Toby Jones, Rose Leslie, Michelle Yeoh, Paul Giamatti, Brian Cox og Jennifer Jason Leigh!

”Morgan” kan være fristede å sammenlikne med ”Ex Machina” fra 2014, både i estetikk, tematikk og i øvrig filmatisk stil og uttrykk, dog ikke fullt så god og minneverdig.

Skildringer av kunstig intelligens, kloning av mennesker og kunstige versjoner er ikke noe nytt dog, og filmen lener seg nok da mer på plottet og en twist mot slutten som etter hvert ikke blir så voldsomt overraskende. Men, plottet går nå en gang opp, det føles ok og greit troverdig, så det hele faller liksom ikke sammen.

I tilfellet ”Morgan” føles den kul nok fordi man klokelig har lagt seg på en overkommelig tematisk og narrativ linje, samt ikke tråkket for mye i action- og klisjéfella, men heller har gått for dette stilfulle enkle og smått fascinerende menneskemysteriet på denne måten.

Filmen er dessuten ikke overambisiøs og høythengende tung, slik sci fi og liknende fort kan bli, her er ingenting vanskelig å forstå, uten at dette føles billig eller teit av den grunn. Det hele føles bittelitt mer som en tv-serie enn en storslått kinofilm, men… greit nok. Igjen står vi med en pen, rimelig enkel liten sci-fi thriller som med åpne øyne og litt tålmodighet føles som helt grei spenning og underholdning.