---

Ingress:

’Sully’ var kallenavnet til den amerikanske piloten Chesley Sullenberger som i 2009 landet et passasjerfly på Hudson River under en nødlanding. Stormen som kom i etterkant er kanskje ikke like kjent.

Anmeldelse:

Det skal ikke alltid være enkelt å seile på vinden som helt, selv ikke som amerikansk helt. Og kanskje heldigvis kan man si, det er dessverre alt for mange historier om falske helter.

Hvorvidt Sullenberger var en ekte helt, eller tok feil valg da han landet flyet på Hudsonelva er noe granskningskomiteen derfor måtte finne ut av, blant annet på vegne av flyselskapet og dets ettermæle.

Regissør er 86 år gamle ringrev Clint Eastwood som har for vane å skildre slike sterke personligheter, gjerne helteportretter av amerikanere. Sist ut var den mye omtalte snikskyttersoldaten i 'American Sniper', også han kraftig debattert om virkelig kunne sies å være en ekte helt eller ikke.

Eastwoods stil som regissør vitner mye om den ”gamle skolen”, en regi som er svært solid, tydelig og rett fram. Dette kan både likes, men også frustrere litt som lite nyskapende innimellom, men i 'Sully' føles det i stor grad svært godt og dyktig gjort, det passer liksom historien som hånd i handske.

Solid, som alltid, er også Tom Hanks i hovedrollen som den stødige, beherskede og troverdighetsskapende Sullenberger. Det skapes aldri særlig tvil rundt hvorvidt han opererte fornuftig, riktig eller var fysisk og mental ustabil.

Rent narrativt tar Eastwood noen grep som også er lett å like. Det hoppes nemlig litt frem og tilbake i tid her, mellom selve nødlandingen, barndommen til Sully, mareritt som han har i ettertid, samt at det meste foregår i nåtiden. Dette skaper spenning i historien og gjør oss nysgjerrige på en måte som typisk narrativ gang gjerne ikke ville klart like godt.

Det starter imidlertid litt utspekulert med en drømmesekvens som det lukter litt provoserende av, uten å røpe eksakt hva dette er. Videre tar det en liten stund før saken setter seg i oss, men den vokser svært godt på oss etter at vi får bli med på selve flyturen, se hva og hvordan det skjedde.

Her slår Eastwoods svært realistiske regihånd ypperlig sterkt ut, og flyturen er fascinerende oppslukende å være med på. Så er også nødlandingen og prosessen etterpå. Her fokuseres det også på problematikk vedrørende dataflysimuleringer, versus menneskelig oppførsel og handlinger, en fascinerende del av historien rundt nødlandingen.

Og nettopp det menneskelige er noe som Eastwood synes å ville hylle på en svært imponerende, viktig og beundringsmessig måte med denne filmen. Den kalde og kyniske granskningsgruppen blir slik på mange måter et bilde på vår tids mangel på troen til medmennesker, foran teknologi og annet ofte overstyrende.

Dette er et helt klart typisk helteportrett hvor man fremstiller ikke bare Sully men også øvrig hjelpemannskap, båtførere, dykkere, sivile, helsepersonell og alle rundt hendelsen som også helter.

Og det er helt greit i denne sammenheng, det er jo nemlig alt for mange filmer som nettopp ikke gjør dette, men bare fokuserer på hovedfolkene oppi noe slikt. Noe voldsomt kvalmt og oversminka blir det heller ikke fremstilt, så hele hendelsen føles veldig troverdig og breddekkende.

”Sully” er en type film det er vanskelig å se for seg bedre fremstilt egentlig. Til det er den så veldig realismeskrevet, drevet og fremstilt. Et par voldsomme visualiseringer av Sullys drømmer og mareritt er nok en anelse spekulative rent underholdingsmessig, som for å kunne vise et par katastrofestyrt i New York, selv om jo disse ikke skjedde.

Granskningsprosessen i ettertid føles også bittelitt filmatisk i sin fremstilling, med dramatopper og de ”onde” mot de gode i Sully og andrekapteinen.

Skildringen av denne hendelsen er uansett såpass fascinerende og oppslukende som virkelighetsdrama at man sluker dette rått. Det virkelig interessante og skremmende er imidlertid det at ingen i denne granskningsgruppen akter å ta opp hovedproblematikken, nemlig birdstrikes, fugler som flyr rett inn i flymotorer. Og det er skummelt det!