Regissør Pål Øie står bak noen av Norges mest ekle og stemningsskapende skrekkfilmer. Hans ”Villmark” 1 og 2, samt ”Skjult” fra 2009 er sterke skrekktitler i så måte. Rett før ”Skjult” gjorde han denne kortfilmen, ”Familien Bergs erfaringer”, og ikke overraskende kan denne minne mye om nettopp ”Skjult” i både filmatisk stil og tone.

I hovedrollene står Robert Skjærstad og Cecilie A. Mosli som et par som er på vei til en hyttetur i bil. I baksetet sitter datteren og når sjåfør Ole holder på og sovne bak rattet, kjører han over noe humpete i veien. Han bare fortsetter kjøringa, men stopper lengre borti veien.

Etter litt kommer en mann bærende på den døde hunden sin som Ole tilsynelatende nettopp kjørte i hjel. Ole hjelper mannen med å begrave den i skogen i nærheten, men så ser han plutselig et kulehull i hunden. Var hunden egentlig skutt og drept fra før?!

Det er mørkt og kveld, og stemningen der ute i skogen blir umiddelbart småekkel når Ole finner den mistenkelige kula i hunden. Hva foregår? Imens har Anne og datteren blitt med opp til huset til mannen med hunden og det er der oppe marerittet virkelig begynner…

Settingen og historien føles både ekkel og skremmende, man får tidlig klare følelser av at ting ikke stemmer. Det oser noe hillbilly-aktig og ekkelt over denne mannen med hunden, godt spilt av Per Egil Aske.

Men, det er noe som skurrer også filmatisk i måten disse tre (samt dattera) kommuniserer på. Det er for det første svært vanskelig å høre alt som sies grunnet utekstet dvd-utgivelse, og også manus gir grobunn for flere uklarheter rundt hvem denne hundemannen er og hva hans hensikter er.

Ekteparet Ole og Anne synes dessuten ikke voldsomt brydd over å ha kjørt i hjel mannens hund, og karakterene føles slik ikke hundre prosent troverdige ut i fra setting og handling. Hadde undertegnede drept en annens hund hadde han vært langt mer ydmyk og opprørt kan han trygt si.

Denne litt rare ”tafatte” og passive oppførselen fra disse tos side fortsetter oppe i hytta/huset til hundemannen. Etter hvert ser vi at Anne er blitt bundet på hendene bakpå ryggen. Problemet blir bare at vi aldri får se henne bli bundet, ei heller oppviser hundemannen noe form for våpen han truer de to med.

Hvorfor har de ikke gjort mer motstand? Hvordan har han klart å binne Anne? Ville hun ikke kjempet mer imot?

Det blir etter hvert mye basketak mellom paret og hundemannen, skjønt fremdeles uten særlig med våpen innblandet. Med forbehold om misforståtte elementer i filmen, kan den sies å halte litt i særlig de mellommenneskelige relasjonene og i dynamikken rundt oppførsel og handlinger.

”Familien Bergs erfaringer” er imidlertid bedre på uggen stemning, en stemning Øie altså mesterlig overførte til sin etterfølgende ”Skjult” i både setting, bruk av mørket både ute og inne, samt i en drivende filmatisk stil som føles god og stødig også her.

Når det gjelder spenning og skrekk skal man ikke alltid overanalysere verken handling eller menneskers oppførsel, vi er da svært rare og tidvis uforutsigbare skapninger, så absolutt. Men av og til er en film avhengig av å kommunisere klokkeklart for slik ikke å bli misforstått eller feiltolket, noe som videre kan fargelegge hele opplevelsen av filmen.

Akkurat på dette punktet føles denne kortfilmen litt uklar, mens stemningen og det filmtekniske føles på topp.