En lokal historie om den voldsomme dragen som bor dypt inne i skogen har lenge versert på folkemunne i Pacific Northwest. Grace jobber som skogvokter og tror ikke på slike skrøner, men når hun en dag kommer over lille ensomme Peter ute i skogen, innser hun at det kanskje er mer i historien enn bare fantasi.

Regissør David Lowery har filmatisert en originalhistorie som opprinnelig er en musikal hvor en liten gutt havner uti skogen og blir venn med en drage. Åpningen av ”Pete’s Dragon” er faktisk ganske så sterk, i hvert fall til å være en barne- og familiefilm.

En tragisk bilulykke gjør nemlig Pete foreldreløs på få sekunder. Alene og i sjokk vandrer han uti skogen hvor han vokser opp sammen med denne dragen.

I haugen av filmatiserte eventyr, fabler og andre overnaturlige historier, er det gledelig å se at regissør Lowery, sammen med Disney, har valgt å la forholdet mellom nettopp Pete og dragen være den drivende kraften.

Her glimrer historien nesten med sitt fravær av action, mas og kjas, ja filmen blir til tider nesten utdragende rolig og på grensen til småkjedelig. På den annen side er det altså befriende deilig å se det sjarmerende forholdet mellom disse to, og det på en dialogfattig måte.

Action og bråk blir det alltids fort nok likevel, men heldigvis kun mot slutten, hvor det da også passer seg som best.

Det er rett og slett noe litt deilig godt og gammeldags over denne historien og måten den er gjort på. Det spørs hvordan dette treffer barna, for venter man mye fart og spenning så blir man kanskje litt skuffet.

Som voksen merker man i hvert fall at man setter pris på denne sobre fortellerstilen, med få karakterer og hvor forholdet mellom barn og voksne også står sentralt.

Skuespillere som Bryce Dalls Howard, Robert Redford og de to unge Oakes Fegley og Oona Laurence sjarmerer godt i hovedrollene.

Stilen i filmen gjør at karakterene både blir troverdige og får tid til å bli levendegjort på lerretet, noe langt mer frenetiske og hysteriske filmer sjelden klarer i samme grad.

Kanskje er det også lov å håpe på at Lowerys kommende ”Peter Pan” også vil bli karaktersterk og ha fokus på rett sted, for i disse overkjappe og ofte dataanimerte tider er det herlig å se at noen stoler på gode gamle filmkvaliteter og ikke bare dekker over ting eller maler med for store pensler.

Filmen føles tidvis helt på grensen til ’tam’ og ’overenkel’, men Peter og dragen er såpass menneske- og sjelegjort at man faller for forsøket og denne helheten likevel.