Historien følger mannskapet om bord på dypvannsborreriggen Deepwater Horizon som i Mexicogolfen i 2010 ente i et flammehav. Et borreforsøk gikk fullstendig galt og forårsaket påfølgende 87 dager med oljeutslipp og en av tidenes verste menneskeskapte miljøkatastrofer.

Regissør Peter Berg har regissert hovedrolleinnehaver Mark Wahlberg før i ”Lone Survivor” fra 2013. Igjen blir det masse action for Wahlberg etter hvert som katastrofen inntreffer.

Før dette tar filmen seg imidlertid veldig godt tid til å bygge opp karakterer, handling og problemstillinger om bord på Deepwater Horizon. Miljøskildringene om bord føles reelle og troverdige, og man får virkelig følelsen av å være om bord på en borerigg, mye takket være solid scenografi, effekter og miljøscenario der ute på havet.

Helt i starten byr dog filmen på en rekke kleine, typisk amerikanske ”forhåndsvarsler” i små illevarslende tegn på at noe nært forestående fælt er på veg. Dette kunne filmen glatt spart seg for da den slik får et litt religiøst og overtro-aktig preg over seg, i sin ellers svært realistiske fremtoning.

Miljøskildringene og gangen om bord er både fascinerende rikt, variert og dynamisk fremstilt. Dette miljøet blir slik et bra bilde på mye rundt oss mennesker og våre samhandlinger, på godt og vondt. Grupper settes opp i mot hverandre, og et par helter er selvsagt til stede, dette er jo en amerikansk helteskildring må vite. Wahlberg er nevnt, og Kurt Russell er den andre som skal vise seg å ha rett i sine antakelser om at noe er galt der nede i borredypet.

Filmatisk og narrativt kan en like filmens grundige oppbygning og skildring av hendelsesforløpet. Det er lett å henge med, og man blir ikke overgått av bransjebeskrivelser, ord eller uttrykk, uten at det føles fordummet og forenklet av den grunn. Når det så først smeller og går galt, er det ikke grenser for hvor voldsomt det smeller, sprenger og spyr ut både flammer og gass om bord!

En kan imidlertid savne enda større linjer i historien, hvor enorme ringvirkninger katastrofen hadde både for folk langs kyststripene, på havet, natur og dyreliv, med mer, for slik å vise kunnskapsløse at dette også rammet langt bredere og flere enn hva man kanskje først skulle tro.

Som fortettet spenning og menneskedrama er likevel ”Deepwater Horizon” solid filmunderholdning som verken skiller seg nevneverdig særegent ut, ei heller heldigvis tråkker for mye i filmklisjéene. Filmen føles helt på grensen til en Michael Bay film, men bare nesten, om du skjønner?