---

Ingress:

Gjennom revolusjonerende teknologi som låser opp hans genetiske minner, gjenopplever Callum Lynch sin stamfars eventyr i det 15. århundrets Spania. Han stammer fra et mystisk og hemmelig samfunn av ”Assassins”, og han må samle opp kunnskap for å ta opp kampen med den mektige Templar-organisasjonen i dag.

Anmeldelse:

Masse gjenkjennelige faktorer og elementer når Justin Kurzel har laget film om den store spillserien Assassin’s Creed. Australske Kurzel gjorde den bekmørke og vakre Macbeth for to år siden, og har igjen fått med seg Michael Fassbender i hovedrollen. Marion Cotillard likeså, samt kjente navn som Jeremy Irons, Brendan Gleeson og Charlotte Rampling.

Den utskjelte filmgenren av spillfilmatiseringer har fått hard medfart oppigjennom åra. Assassin’s Creed er blant de penere som er gjort, selv om mye heller ikke her lar seg overføre til filmmediet med like stort hell.

Selve spillmekanismene og gleden ved deltagelsen i et spill faller naturlig nok mye bort, og igjen sitter man mest med en historie og det audiovisuelle som derfor må kompensere tilsvarende mangelen på deltakelse.

Dette klarer ikke filmen helt, det blir mye pent å se på, svært flotte og effektive kamp- og actionscener, men det helt store engasjementet vekkes aldri rundt Callum og de kalde, stive forskerne i det ellers så gråe forskningsmiljøet.

Fremgangen og den narrative effekten er noe ulik en klassisk filmoppbygging, og det hele føles litt treigt, oppstykka og fragmentert, skjønt forståelig nok grunnet handlingen i tilfellet med Assassin's Creed-tematikken.

Flottest er filmen når den gjenskaper store scener fra spillene, dynamikken i actionsekvensene er pene, og Kurzel gjør her en veldig god jobb i å overføre mye av det man kan relatere seg til fra spillene.

Verst er det nok derfor for dem som ikke har noe forhold til de relativt innfløkte og vanskelige historiene fra disse spillene. Helheten vil for dem virke både rotete, ”barnslig” til en film å være, og de får selvsagt ikke gjenkjennelsesgleden ved alle elementene i filmen. Til disse har filmen mindre å tilby, tross mye bra action, flotte locations og liknende.

Ironisk nok blir filmen litt som en eneste lang cut-scene i fra spillene, og det er jo ikke akkurat det kjekkeste man vet om, eller hva? Slutten på filmen tyder på en kommende oppfølger, men da bør man kanskje også effektivisere historien som film, og ikke bare leve opp til spillkjennerne.