En mor og en datter bor i et krigsherjet Teheran under 80-tallets konflikt mellom Iran og Irak. De får etter hvert også andre utfordringer i hverdagen enn krig og usikkerhet når en mystisk ond kraft begynner å hjemsøke huset deres.

Denne ganske snodige blandingshistorien er debutlangfilmen til regissør Babak Anvari og gjorde seg bemerket under Sundance og andre festivaler i fjor. Filmen ble blant annet BAFTA-nominert og debuten er ikke vanskelig å se på som intet mindre en et strålende stykke særegen film og medrivende historie.

Et mareritt av en hverdag

Narges Rashidi spiller Shideh, en mor til 6 år gamle Dorsa. De bor også med faren Iraj, men han reiser ut i militærtjeneste og Shideh og Dorsa blir dermed alene igjen i Teheran i blokken hvor de bor. Litt etter litt reiser naboene i leilighetene over og under dem også bort grunnet den truende bombingen av byen. Mor og datter blir imidlertid værende igjen mye grunnet denne mystiske kraften som lager kvalm for dem på flere måter.

Selve ”monsteret” i filmen skal ikke røpes her, men det er store og gode likheter mellom denne filmen og eksempelvis australske The Babadook her. Det blir som en litt ny type filmatisk monster, med klare hint om at det man nettopp ikke ser, kan være det mest skremmende. Man kan også få tanker til mye asiatisk skrekk, uten å heller røpe for mye rundt dette.

Under the Shadow representerer slik en befriende ny retning innen spenningsfilm som delvis føles å gå tilbake til antydningens kunst, mer enn overdrivelsens latterlige ueffektivitet. Ingenting er bedre enn dette da verden er møkka lei overdrevne visuelle effektgrøssere som ofte er alt annet enn skumle og virkningsfulle.

Tematisk skildres Shidehs historie om en mor som mest av alt vil fortsette med legestudiene, men som får drømmen knust fordi hun var politisk aktiv noen år tidligere. Håpet om skolegang er slik umulig da dette ikke tillates.

Hennes hverdag blir videre sterkt preget av en håpløshet i tilværelsen, som hjemmeværende mor uten å ta seg til noe, med en krig og bombing som truer hver eneste dag, samt at datteren etter hvert begynner å slå seg vrang.

Dorsa begynner nemlig å snakke med noen, eller noe, mens mammaen avfeier dette som mareritt og stressrelaterte reaksjoner. Også hun selv begynner å slite mentalt, og til slutt vokser det frem mentale og muligens virkelige mareritt som blir til en slitsom og forstyrrende ekkel atmosfære i denne blokken.

Her ligger videre svært mye mellom linjene og lagene. Det symbolske er til stede både bokstavlig og i mer tolkningsmessige diffuse grep i filmen. Det er lett å se på Under the Shadow som en skildring av hvordan det kan være å leve i en slik krigshverdag, hvor både fysiske og mentale farer sakte men sikkert ødelegger mennesker.

Som nettopp en krigsskildring, særlig i filmens første del, er dette noe som gjør inntrykk og man sitter og tenker over hvor få filmer som faktisk er laget av krigens ofre, som ikke er dokumentar, men altså fiksjonsskildringer. Shidehs utfordringer er altså mange, familien må rett som det er ned i kjelleren når flyalarmen går, og bomber høres i det fjerne, før det en dag også smeller i bygningen deres.

Lag på lag...

Også islam i seg selv kan være skrekkelig nok for mange, for å si det mildt. Shideh kan for eksempel ikke gå utfor huset uten å tildekke seg, da kan hun få straff, og når det banker på døra må hun gjemme VHS-spilleren for ikke å få straff for å ha dette også.

Hennes historie er derfor også den om det å være innestengt i et trykkammer av ubehagelige og restriksjonsmessige hindre, over alt hvor hun snur seg eller går. Når så selv din egen leilighet blir et ubehagelig sted å være, forsvinner etter hvert både tryggheten og forstanden.

Skuespillerne er veldig gode og troverdige, og særlig lille Avin Manshadi som Dorsa er imponerende troverdig og pent spilt. Det er ikke hver dag barneskuespiller klarer å gjenskape troverdighet og stødig spill, men Dorsa er ei jente man virkelig føler med! Når hun stadig vekk mister favorittdukken sin, må hun og mammaen finne denne, for først da blir Dorsa glad og frisk igjen. Hun har feber og blir syk, snakker altså med skikkelser i huset, og jakten på denne dukken blir etter hvert riktig så slitsom og krevende for dem.

Når nabobarna i tillegg skremmer henne med historier om den skumle ’Djinn’, en velkjent vandrehistorie i disse traktene, ja da blir Dorsa enda mer redd og syk.

Filmatisk pen, enkel og virkningsfull

Filmatisk er Under the Shadow veldig ren, pen og nærmest amatøraktig enkel i sin stil. Den enkle og avgrensede settingen er med på å skape dette utrykket, men også filmens slow burning-oppbygning gjør filmen enkel som sådan. Det går lenge før det virkelig skjer noe action, og folk som forventer seg heftig tempo og/eller uttallige jumpscares må finne seg en annen film.

Men, når det først gjøres bruk av skremselstaktikk og effekter, ja så sitter dette da også veldig godt! Det er virkningsfullt og også her enkelt, pent og overbevisende i spesialeffekter. En karakteristisk rumlelyd på lydsporet varsler når faren nærmer seg, noe som også gjøres i andre spenningsfilmer, kanskje best eksempelvis i Paranormal Activity-filmene.

Dette grepet er virkningsfullt, kanskje både på bevisst og ubevisst plan, og når regissør Anvari tidvis også bryter med dette grepet, ja da blir det virkelig futt i effekten!

Under the Shadow er som spenningsfilm som et sakteoppbyggende mareritt som til slutt nesten bikker over i en helt surrealistisk mental psykose for Shideh og Dorsa. Filmens renhet, enkelhet og effektive oppbygning er imponerende og kryper mye slik derfor inn under huden på oss.

Tematisk er filmen så mangesidig og kommenterende til krigens forferdelige påvirkning på enkeltmennesket at man blir sittende og ta inn over seg hvor mye fælt dette kan gjøre med folk.

Shidehs kamp mot og opplevelser av kulturen hun er en del av, med kvinneundertrykking, krigens usikkerheter og det religiøst baserte tyranniet hun omgir seg med, kan med andre ord gjøre en stakkar gal.

Blandet med midtøstens mystikk og mytologi, vokser skrekken til noe veldig ubehaglig i en film som både gir inntrykk og setter spor etter seg.