Fusjonen mellom LEGO og superheltfigurene fra DC Comics og Marvel får virkelig kjørt seg når oppfølgeren til LEGO-filmen fra 2014 er her. Det er store forandringer på gang i Gotham og Bruce Wayne aka Batman må hanskes med haugevis av kjente og ukjente kriminelle. I tillegg må han også prøve seg som adoptivpappa for Robin!

Det hele starter med at Jokeren, Batmans selvutnevnte ”favorittmotstander”, forsøker å overta Gotham. Batman får imidlertid også uventet motstand når den nye ordfører McCaskill i Gotham erklærer Batman for pensjonert. Hun vil forsøke å avskaffe all volden og bråket, samt stenge inne alle skurkene. Det går ikke lenge før hun og Batman innser at de heller må stå sammen for å bekjempe galningene.

Popkulturelle referanser står i kø og fleng når man denne gang altså tar utgangspunkt i Bruce Wayne, hans hverdag som superhelt, men også som ensom mann på sitt enorme Waynes Mansion.

Hans kalde personlighet som narsissistisk og selvopptatt blir utfordret når en enorm fan av Batman ønsker å bli adoptert av ham. Inn i bildet kommer Robin, og sammen med en enorm mengde skurker og karakterer må de forsøke å få orden på de elleville tilstandene i Gotham.

I motsetning til førstefilmen føles denne oppfølgeren mer satt i handlingen, mye grunnet fokuset på Gotham som location, og fra før av veletablerte figurer fra både film, tv, tegneserier og populækultur.

Dette spiller da også humoren mye på i sin lek med karakterer og annet kjent som vi vet mye om fra før. Det går aldri lang tid mellom de gode replikkene, og fordelingen mellom barnslige og mer voksne trekk er variert og god filmen igjennom.

Karakterene er korrekt oppdatert med både kvinner i lederskikkelser og fargede karakterer, mens selvironien aldri sitter langt inne blant referansene og hos flere av superheltene og skurkene.

Regissør Chris McKay har sammen med manusforfatterne lagt inn såpass mye elsk, sjarm, vidd og humor at filmen, til tross for sitt hysteriske tempo og nevrotiske stress, aldri blir kjedelig eller bare rot.

Blant originalstemmene er særlig Will Arnett som Batman et ”syn” for ører, mens en heftig mengde andre kjente personer fyller det enorme karaktergalleriet godt opp så det holder.

Enorme mengder lego, og dataeffekter, fusjonerer i et bybilde og figurer som egentlig nesten frembringer epilepsi i oss alle, men som av flere grunnleggende gode filmatiske årsaker gjør reisen veldig morsom, fra start til slutt. Lego Batman filmen er litt sånn at du bare vil se den igjen, for såpass spekket med godbiter er den!