---

Ingress:

Emad og Rana er et ungt par som flytter inn i en ny leilighet i Teheran. Her vil de forsøke å pleie forholdet, og kanskje kommer det et barn omsider også. En hendelse knyttet til forrige eier av leiligheten setter imidlertid dramatiske kjepper i hjulene for livet og forholdet deres.

Anmeldelse:

Dette fransk-iranske dramaet er regissert av Asghar Farhadi som også gjorde A Separation i 2011. Både denne og hans siste En handelsreisende vant Oscar for beste fremmedspråklige film, noe som er litt av en prestasjon!

Shahab Hosseini er Emad, mannen som vil lete opp den som skadet Rana etter et angrep i deres hjem et stykke uti historien. Han blir besatt av å finne den skyldige, og Emad og Ranas forhold tar etter hvert skade og slitasje etter episoden og etterdønningene som følger.

En ting som føles utrolig bra i dette hverdagsdramaet er at handlingen formidles på en så universell og forståelig måte. Her er det så å si ingen religion og spore, karakterene og handling er ikke dynket i fremmedgjørende Iransk tradisjon eller annet som skiller ’dem’ fra ’oss’.

Det er med andre ord en befriende likhet her på tvers av kulturer som gjør at det er veldig lett å engasjeres og henge med, samt kjenne seg igjen i utrolig mye.

Samtidig er filmen heller ikke selvsagt blottet for lokalkultur, sjarm og etikk, noe som blant annet går igjen i Emad sin håndtering av saken, samt innen spørsmål rundt skyld, straff og skam. Det blir likevel ikke så mye at det bikker over og blir for sært eller voldsomt, og slik får man en veldig stor empati for Emad og hans kvaler, og for Rana og hennes problemstilling.

Som karakterdrama føles det nærmest som man overværer en dokumentar, for så nedpå, hverdagslig troverdig og knall naturlig skuespill oppviser filmen virkelig. Selv om handling og tematikk kanskje ikke er sånn overhengende medrivende og sterk, blir man likevel nokså oppslukt grunnet den enorme overbevisningen i skuespill, karakterer og realisme for øvrig.

Som seer blir man slik på mesterlig vis dratt med inn i dilemmaet rundt hevn, tilgivelse og flust av andre små og store moralske aspekter. Relasjoner og psykologi er så rikt, fyldig og komplisert menneskelig skrevet i manus og skildret at eksempelvis amerikansk drama blir som skoleteater i forhold.

Parallelt med Emad og Ranas hverdag, spiller de også i en teateroppsetning og i et relasjonsdrama som etter hvert nærmest skal vise seg og gli inn og over i deres eget liv.

En handelsreisende er en sterk og meget dyktig laget historie som aldri blir for overdramatisk eller direkte knusende sterk, men derimot er så troverdig skildrende våre kompliserte relasjoner som par og medmennesker at man blir tvunget inn i dramaet som seer. Som film er den en skikkelig realitysjekk, strippet for alt falskt og filmatisk, og som om ikke annet viser at ikke alt nødvendigvis har en lykkelig slutt, selv om man vil det beste for hverandre.