Den gamle venninnegjengen arrangerer et heidundrendes utdrikningslag i Miami når Jess skal gifte seg. Med til festen hører selvsagt også en mannlig stripper, men når denne plutselig dør i et uhell, tar helgen brått en annen retning. Mens jentene funderer på hva de skal gjøre utav den fæle situasjonen, spinner kvelden og natten enda mer ut av kontroll.

Vi skriver i år 2017, og denne jenteversjonen av The Hangover kommer altså nå, 8 år senere. Likevel tenker Hollywood at dette er en lur og sikker inntjeningsidé. Dem om det. Siste kveld med jentene er uansett en svært svak film og komedie.

I sentrum står (ja faktisk) Scarlett Johansson som gifteklare Jess, hvis barnslige og ’desperat på litt av hvert’-venninnen Alice er forlover og festansvarlig. Lucia Aniello debuterer som langfilmregissør, noe som ikke er tilgivelig for dårlig smak og humor, eller det å oppvise null ambisjoner.

Biroller av Zoë Kravitz, Ty Burrell og Demi Moore løfter heller ikke festlighetene noe nevneverdig opp der det aller meste går enten i grisesnakk, sexfiksering, klein klisjéhumor og you name it…

Her overforklares også mye av manushumoren, noe som bare gjør poengene enda mindre effektive, mens replikker og karakterer tidvis blir rett og slett usmaklige. Dette skyldes blant annet i utgangspunktet sykt irriterende og usjarmerende venninner i denne gjengen, samt at et brutalt dødsfall underveis egentlig er alt annet enn morsomt.

Det tråkkes i gamle opptråkkede humorfotspor hvor ingenting kommer som en overraskelse, bortsett altså fra dette smakløse dødsfallet som må til for å vekke oss opp i kinosalen og for sprite opp denne dølle festen.

Likevel klarer man ikke å la være å le litt her og der, ja faktisk. Graden av sort og vulgær humor er innimellom til å le litt av, og Jess sin australske venninne Kiwi (Kate McKinnon) er faktisk litt morsom der hun skiller seg ørlite grann ut.

Underveis i dette utdrikningslaget så skjer jammen meg noe av det samme også om igjen, som om idéene rundt disse jentene ikke var kjedelig og klisjé nok! Utrolig.

Filmen pensler mot slutten inn på smått interessante problemstillinger, som at man ofte vokser fra hverandre som venner når man blir voksen, selv om man har vært aldri så nære venner tidligere i livet. Dette blir for det meste med antydningene, for plutselig er bryllupet der, festen er over og ablegøyene er slutt. Og takk og pris for det.