| Logo
Anmeldelse av The House - Film (2017)
Film: The House (2017)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: Andrew Jay Cohen
Spilletid: 88 min
Datoer:
| 2017-06-30 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 2.9 av 6
Keyword: Will Ferrell

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker)



Anmeldelsen:

Middels familieforviklinger med sjarmerende par i sentrum

Publisert: [ 29. Juni 2017 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:

Da datteren deres mister rettighetene til å få dekket collegeutgiftene, får en far og mor en desperat idé om å tjente kjappe penger. De overbeviser vennene sine om å starte et illegalt casino i kjelleren!

Anmeldelse:

Nei jeg vet… det oser ikke akkurat klasse verken over handlingen eller den dørgende kjedelige tittelen The House. Likevel makter komikerveteranene Will Ferrel og Amy Poehler i hovedrollene å tilføre litt humor og sjarm i en film som aller mest likner en serieepisode, mer enn storslått uforglemmelig filmkomedie.

Filmen tjener på den smått sjarmerende lille familien i sentrum, hvis datter er blitt stor og har kommet inn på college. Pengene til skolegang er derimot brukt opp i Las Vegas av de tullete foreldrene, og deres nærmeste venn Frank låner ut kjelleren sin for å starte dette casionet som raskt tiltrekker seg mange av gatas naboer og venner.

The House er på sitt verste en film helt uten en særlig historie annet enn en latterlig påkjønnelse for å slå haugevis med slapstickvitser, hysteriske scenarioer og slik man har sett tusen ganger før.

På sitt beste har filmen likevel altså noe litt sjarmerende og fint over seg, mye fordi familiens samhold og generelle godhet ikke bare overgås totalt av irriterende personer eller over the top-komedietull som mange liknende komedier klarer å ødelegges med.

Ferrell og Poehler passer dessuten ypperlig som par og deres komiske timing er neimen meg ikke å forakte, noe de har bevist i mang en film og tv-serie for lenge siden.

Det er noe hverdagslig og smått vanlig over dem som gjør dem likandes. Den etter hvert harselerende og parodierende gambler- og mafiastilen er dessuten fornøyelig nok. Noe veldig sliten i lattermusklene er man imidlertid ikke når man går ut av kinosalen.