Nicole Bonnet må stjele en statue fra et museum i Paris for å skjule farens forfalskningsgeskjeft. Statuen er nemlig laget av ham, og står utsilt som et verdifullt klenodium. Med seg får Nicole en kar som utgir seg for å være en erfaren kunsttyv, men som egentlig er privatdetektiv som avslører falske kunstverk!

Regissør William Wyler regnes som en av de aller største regissørene for sin tid, med hele 12 Oscar-nominasjoner for sin regi. Wyler har titler som Ben Hur (1959), The Best years of our lives (1946) og Prinsesse på vift (1953) bak seg.

I How to steal a million står legende Audrey Hepburn i hovedrollen som Nicole, sammen med Peter O’Toole. Førstnevnte gjorde mang en komedie i sin karriere, og også i denne filmen skinner det godt igjennom at Hepburn har et blikk, uttrykk og talent for timing og komikk.

Hun ser for øvrig som alltid fantastisk ut, denne gang i fargesterke klær og kostymer som selvsagt passer henne perfekt. Som hennes far Charles Bonnet spiller Hugh Griffith morsomt og karakteristisk den freidige karen hvis hobby er å forfalske kjente mestere som Van Gogh og Cézanne.

Nicole overrasker en natt en innbruddstyv (O’Tool) og ender opp med både å bli betatt av ham samt etter hvert at hun også får ham med på å arrangere et tyveri av farens falske statue som står utstilt på et museum.

Far Charles og Nicole har nemlig ubevist skrevet under på papirer som åpner for å kvalitetssjekke denne forfalskede statuen, noe som de forsøker å få stoppet ved altså å arrangere et tyveri av denne.

Filmens første del er en frydefull, fengende og herlig forviklingskomedieaktig affære hvor skuespill, karakterer og tempo underholder svært godt! Filmen er her leken, morsom og bruker humor på en herlig ”gammeldags” men like fullt vittig måte som sjarmerer den dag i dag.

Den farseliknende stilen fotsetter også utover, men både tempoet, settingen og handlingen stopper mye opp under avviklingen av tyveriet på dette museet. Her blir det både noe småkjedelig, langdrygt og ueffektivt over handlingen som drar ned helhetsinntrykket.

How to steal a million er likevel en både frisk og vittig romantisk komedie hvor hovedroller glitrer og går veldig godt sammen. Filmen har et stort gammeldags klassikerpreg over seg som er veldig herlig og sjarmerende å se i dag.

Etter hvert blir det også noe Olsenbanden-aktig over plottet og stilen som sikkert mange vil finne sjarmerende, skjønt noen andre vil synes dette blir noe litt vel gammemodig over. Summen er at filmen likevel er blant Wyler og Hepburns mest sjarmerende og underholdende filmer som virkelig er verdt en titt også i 2017!