Den 30 år gamle Jean har de siste 10 årene reist rundt i verden, men vender nå hjem igjen fordi hans far ligger for døden. Siden han kuttet alle bånd til familien og reiste bort fra Bourgogne, blir gjensynet med søsknene Juliette og Jérémie ikke helt problemfritt. I løpet av et år blir han værende på familiens vingård hvor vinlagingsprosessen må gå videre selv om faren ikke lenger er til stede.

I regi av franske Cédric Klapisch er Vår vingård i Bourgogne et fyldig, flersidig og svært sjarmerende portrett av tre søsken hvis ulikheter, utfordringer og samarbeid både rører og engasjerer.

Skuespillet av hovedkarakterene er veldig naturlig og troverdig, selv om dette som fransk film selvsagt også denne gang tidvis blir stemnings- og følelsesmessig høylydt.

Vi blir rett og slett glade i Jean, Juliette og Jérémie, mye takket være en fyldig og balansert skildring av dem. Små tilbakeblikk til emosjonelle barndomshendelser gir dessuten karakterene både dybde, røtter, forklaringer og selvstendighet, uten nødvendigvis med tale, men med bilder og minner de tenker tilbake på.

Filmspråket er også noe som gjør det hele både drivende, velbalansert og lite stillestående i sin bruk av årstidene, vakre utsnitt og bilder, samt en variert kul musikkbruk som stemningskrydder.

Historien og karakterenes dedikerte liv til vindyrkingen smitter slik veldig godt over på oss seere, og man blir tidvis oppslukt av drue- og vindyrkingen, prosessene og menneskene som lever av dette.

Det er nok lett å tenke at dette høres ut som et småtørt, tungt fransk karakterdrama. Da er det desto herligere å konstatere at det derimot er et drivende engasjerende, sjarmerende og svært dedikert pent portrett av vindyrking i Frankrike og en likandes familie som tross utfordringer akter å opprettholde familietradisjonene. Det eneste som er å utsette er at filmen er litt for lang og utdragende mot slutten, men ellers er Vår vingård i Bourgogne en solid og vakker skildring på alle måter.