Piloten Barry Seal ender opp i en jobb for CIA og som narkotikasmugler tidlig på 80-tallet. Han flyr og pendler mellom USA og Mellom-Amerika hvor han samarbeider med blant andre Pablo Escobar, samt vikles inn i et nett hvor både politi, stat og kjeltringer etter hvert kan være vanskelig for ham å skille mellom.

Historien er basert på den virkelige Barry Seal og hans mangesidige lugubre virke. Actionpoteten Tom Cruise passer rimelig herlig godt i denne rollen, i en karakter som nyter godt av hans smånarsissistiske og uredde personlighet. Det er også godt å se Cruise i en litt mer neddempet dramarolle, en jobb han klarer helt fint.

Regi er ved Doug Liman som har vist han kan drama og action før, ikke minst med Hvem var Jason Bourne (2002) og Edge of Tomorrow (2014). Historien om Seal er for så vidt en klassisk utrolig amerikansk historie, men det smaker likevel mye ’sett det før’ over dette, typisk fra uttallige liknende filmer og eksempelvis tv-serien Narcos.

Heldigvis kan man da like Limans små men fengende særegne grep i hans regi. Disse spriter opp narrativet, enten det gjelder i en bruk av humor som funker godt eller på den audiovisuelle fronten med fragmentert filmspråk og en herlig 80-tallsestetikk i musikk og kornete bildefiltre. Uten dette, og karismatiske Cruise i hovedrollen, kunne dette fort blitt et lite tørt gjesp nemlig.

Underholdningsmessig blir derfor American Made tidvis fengende og morsom smågal, selv om Liman også har tatt seg noen filmatiske overdrevne friheter i flere scener som drar oss ut av denne ”virkeligheten”, som om han ikke stoler nok på en mer troverdig fremstilling.
 
American Made er derfor helt grei underholdning som med sin historie mest egentlig fascinerer som en sann en, noe som ofte er tilfellet med slike virkelighetsportretter. Det blir nemlig ofte noe litt for utrolig over dette på film, selv om det altså paradoksalt nok har skjedd i virkeligheten.

Det hjelper derfor ikke på at Liman har spritet det ytterligere opp med disse nevnte filmatisk kunstige scenene. Historien om Seal kunne egentlig nesten bare nettopp vært ’american made’ og føyer seg glatt inn i rekken av nok et portrett om en overambisiøs pengegrisk mann som ikke vet å stoppe når han burde. Til passe god forlystelse og underholdning for oss som overværer galskapen dog.