I Amsterdam på 1600-tallet råder tulipanfeberen på sitt høyeste. Imens iverksetter to elskende en risikabel plan for å sikre seg en felles fremtid. Den rike og eldre kjøpmannen Cornelis Sandvoorts hustru faller nemlig hodestups i den nye maleren som mannen hennes leier inn, og sammen legger de to denne farlige planen.

Basert på romanen av Deborah Moggachs med samme navn, spiller Alicia Vikander og Christoph Waltz dette paret, hvis førstnevnte faller for portrettmaleren i Dane DeHaans skikkelse.

Med handlingen lagt til den nederlandske hovedstaden, føles imidlertid filmen noe enkel og ”billig” da det stort sett brukes den samme gaten igjennom hele filmen, og ingenting fra byen for øvrig.

Selve historien er medrivende passende nok, det er nemlig flere hendelser utover historien som fenger på et dramaplan. Vikander er også stødig passende i rollen som Sophia, men både hun og Waltz gjør her roller vi liksom har sett dem i før.

Vikander vant Oscaren sin for en liknende rolle i Den danske piken, mens Waltz nærmest alltid gjør slike karakterer som her. Sleng også på amerikanske Zach Galifianakis i (nok) en klovnerolle, ja så får vi en sterk smak av typecasting fra disse folkene som ikke føles så voldsomt interessant at det gjør noe.

Mot slutten skjer det også ting som gjør at man blir rimelig irritert, både på enkeltkarakterer og historiens utvikling. Men, intet kostymedrama uten store bølgetopper selvsagt, og slik sett er Tulip Fever helt grei skuring.

Da er det nesten mer interessant å bli litt satt inn i tidens Amsterdam og byens unike midtpunkt for den gangs svært etterspurte og verdifulle dyrking av den særegne blomsten. Tulip Fever blir slik en litt lett og enkel produksjon som aldri river kjempesterkt i hjerterota, men som har dyktige skuespillere i et passende fengende drama.