Anmeldelse:
David forteller at han opplevde en både svært god, stabil og idyllisk barndom, for så å gå over i en langt mer vond ungdomstid som til sammen har formet ham som både menneske og kunstner.
Konkrete hendelser fra barndommens nabolag, til frustrerende og tunge perioder på ungdoms- og videregående skole, skapte en ung mann som trengte å finne sitt kall og meninger i livet. Kunsten ble hans vei, først ved malerier og skulptering, så videre over på filmmediet.
Selv om Lynch ikke kommer noe direkte innpå sin filmografi her, bortsett fra litt rundt hans langfilmdebut Eraserhead mot slutten, kjenner vi likevel igjen flere elementer i kunsten hans.
Igjennom maleriene hans og konkrete hendelser han forteller om, aner vi konturer og elementer senere sett i filmer som Lost Highway, Mulholland Drive og Twin Peaks. Denne uutalte koblingen til filmene hans gjør derfor dette portrettet ekstra rikt og givende for dem av dere som kjenner til hans filmer og arbeider.
Når Lynch snakker er det dessuten som å bli dratt med inn i en fascinerende og trollbindende verden, som en god og varm bestefar som forteller engasjert fra sitt liv. Vi sitter og hører oppslukt etter, og Lynch er slik veldig god på å sette forståelige ord på opplevelser, følelser og tanker.
Dette oppleves nesten som et paradoks, noe en egentlig kanskje ikke skulle tro, tatt i betraktning såpass sære og vanskelige hans filmer ofte kan være å forstå seg på. Man har nok mye å takke regissør Jon Nguyen for her!
Men det er også et litt preg av gammelmannsportrett her som kanskje ikke føles kjempegivende, all den tid man jo håper han fremdeles vil holde på i mange år fremover. Lynch ser dog både kul og fresh ut, og hans ungdommelige utseende blir slik også igjennom kunsten hans illustrerende for hvordan han nok er også utad for bekjente.
Lynch fremstår videre som en sann kunstner, en mann hvis faren hans lenge var redd sønnen var splitter pine gal og trengte hjelp, men som heldigvis viste seg bare å være en kreativ og sensitiv kunstnersjel.
David Lynch: The Art Life er til slutt et litt avgrenset og spesielt portrett av en i seg selv svært spesiell kar som altså bare tar for seg hans oppvekst og liv frem mot Eraserhead. Vil du derfor vite mer om hans liv, blant annet rundt de etterkommende filmene, ja så må man lete et annet sted.
Selv om filmen slik blir noe konkret i sin avgrensning, er det likevel oppslukende og fascinerende nok mens den står på. Dette er både menneskelig medrivende, pent og vakkert om den skapende og kreative David Lynch og man vil garantert kjenne seg igjen i mye av det han beskriver om livet. Et selvsagt must for Lynch-fans dette, og det uten at regien til Jon Nguyen opplevelse så alt for sær i stil og form heller, noe som egentlig er ekstra gledelig. |
4.4 av 6
