Våre helters hovedkvarter blir ødelagt og en hel verden blir holdt som gisler når den spinn galne narkobaronen Poppy forgifter verdens narkotiske stoffer. Samtidig oppdages en alliert spionorganisasjon i USA som heter Statesman. Agentene må slå seg sammen for å redde verden og den hensynsløse Poppy.

Matthew Vaughn returnerer i registolen med dette friske, lekne og herlige agentlandskapet hvor det denne gang blir en lek mellom britiske og amerikanske agentkrefter. Stjernene florerer også denne gang med nye navn som Julianne Moore, Channing Tatum, Halle Berry, Jeff Bridges, samt gjensyn med Taron Egerton, Colin Firth og Mark Strong.

Julianne Moore spiller den steingalne Poppy, en dame som tar narkorelaterte problemstillinger til nye høyder når hun altså forgifter folk for så å selv sitte på motgiften. De britiske og amerikanske agentene må måle krefter med både robothunder og en rekke andre utfordringer i et enda mer uforutsigbart actionløp enn i førstefilmen.

Fremdeles er det en fryd å vente på at den ene særegne scenen skal avveksle den andre, mens den vittige tonen og manuset funker i hvert fall godt i store deler av filmen.

Med sine 2 timer og 22 minutt er den litt i lengste laget dog, men Kingsman: The Golden Circle kjeder ikke et minutt, noe som mye skyldes det heidundrende underholdningsnivået og at det porsjoneres ut i passe mengder og tider.

Actionsekvensene er oppfinnsomme og spenner over små til gigantiske tablåer som morer stort! Kingsman-universet er fremdeles bråkete og egentlig rotete episodisk i sine hopp fra scener til scener, men regissør Vaughn krydrer og orkestrerer denne balletten såpass godt at det sjeldent irriterer.

Vi får også tidvise tilbakeblikk til førstefilmen, noe som bare minner oss på hvor morsom denne også var. Det er alltids småting å pirke på her, både innen logikk og i audiovisuell finish, men summen er herlig fyldig, spekket og underholdende.

Vi lever i en filmverden hvor alt for mye actionfilm føles både oppbrukt og generisk uengasjerende. Kingsman-filmene blir slik noe det er umulig ikke å omfavne som en skikkelig underholdningsgodbit, spesielt om du liker agentfilmer med snert, vidd og sjarm. Filmen er hakket mer velfylt og heftig enn førsteomgangen, noe som passer den ypperlig.