Pakistanfødte Kumail er standup-komiker og møter en kveld på Emily. Det som skulle være et one-night stand utvikler seg til forelskelse og et forhold, men ting forsures av at Kumails foreldre forventer at han gifter seg men en pakistansk muslimsk jente. Plutselig blir Emily alvorlig syk, og Kumail må ta et valg om han skal satse på forholdet, eller om han skal følge sine foreldres ønske.

Denne filmen er noe så befriende som en god, varm, lun og smart dramakomedie som føles som en vitamininnsprøytning, både i kinosalen og for den romantiske komedien som genre forøvrig.

The Big Sick unngår nemlig elegant de største klisjéene, der den navigerer seg innom flust med mer eller mindre kjente temaer rundt romantikk, sykdom, tilhørighet, religion og tro. I sentrum står to skuespillere som er til å spise opp!

Kumail Nanjiani (Silicon Valley) og Zoe Kazan i hovedrollene har dessuten noe atypisk over seg, de er vanlige og ikke problemfrie glatte karakterer som er vanskelige å bry seg om. Kjemien mellom dem føles knallgod, og skuespillet er likeså; troverdig ufilmatisk og sjarmerende utypisk i sine uttrykk og fremtoninger. Godt hjulpet av Holly Hunter og Ray Romano i rollene som Emilys foreldre er de også.

Det er i historiens rike tematikk, behandling og skildring av livets mange sider, at The Big Sick engasjerer så veldig. Her tas blant annet opp viktige sider som tvangsekteskap på en morsom og dempet smart måte, kulturforskjeller blir viet respekt men får også påfallende god kritikk, samt at utfall for karakterene ikke nødvendigvis føles så genremessig tilpasset oss publikums ønsker hele tiden at det gjør noe.

Filmen er ikke uten overdrivelser dog, og enkelte dialoger dras kanskje litt langt ut, ja også uten å være særlig morsomme. Likevel er det fylden av menneskelig varme, sjarm, tematikk og humor som gjør dette til en svært fornøyelig og varm opplevelse.

I vår flerkulturelle tid og tilværelse er den utvilsomt også viktig der den tar opp tematikk som sjeldent tør å konfronteres fra Hollywoods side, og dette føles virkelig på tide! Til slutt er det også dens lavmælte humor, som føles ekte og spontan, som løfter filmen opp som en aldri så liten fornying og forsmarting av den romantiske komedien.