---

Terningkast:


Ingress:

Redningsskøyta Elias er blitt litt eldre siden sist, og er nå som en ungdom å regne. Denne gang kaster han loss mot ukjente farvann når han får jobben som redningsskøyte for storbyen Storhavn. Der møter han på både fristelser og farer, og blir etter hvert nødt til å bevise at han er en helt og har blitt mer voksen.

Anmeldelse:

Undertegnede ble litt satt ut når han så at det er 7 år siden forrige Elias-film allerede, men sånn går no dagan… Gjensynet med lille Elias er uansett både gledelig og underholdende, og som norsk animasjon føles den faktisk som en aldri så liten søt nasjonal stolthet.

Kanskje har dette noe med forvaltningen av norske tradisjoner og verdier å gjøre, naturen og kystlivet blomstrer jo i disse filmene, eller kanskje er det ”bare” fordi animasjonen er såpass øyepen og behagelig? Sannsynligvis er det kombinasjonen av dette som gjør også denne nyeste filmen til noe som føles både vellaget, godt formidlet og akkurat passe underholdende til å likes.

Her er dog småflaue innslag av fornying og modernisering, som når båtene refererer til ’Boatbook’ og ’Instaship’ som sosiale plattformer, eller når to båtversjoner av Marcus og Martinus kommer inn i en scene. Voksenmagen reagerer da med litt småkvalm knyting kan man trygt si, men heldigvis forblir ikke dette noe overhengende preg ved filmen.

Isteden fokuseres det på en helt grei historie hvor Elias som nyansatt storbyhavnsskøyte oppdager ugler i mosen blant byens mer lugubre havnebåter.

Øvrig krydder som litt gryende småforelskelse, nye venner, læring av livets skole og annet velplassert pedagogikk, skaper en helhet det er vanskelig å mislike.

Som motvekt til utenlandsk animasjon, og da selvsagt i aller fleste tilfeller amerikansk, blir dessuten Elias en langt mer behagelig animasjon, hvor et hysterisk tempo, masete og overskrullete karakterer nærmest glimrer med sitt fravær.

Innslagene med to bråkete måker må her dog nevnes, to karakterer som verken føles sjarmerende eller særlig morsomme. Filmens forsøk på klassiske tullete sidekick som dette mislykkes derfor, men heldigvis blir det stort sett med disse to i så måte.

Elias og Storegaps hemmelighet innehar denne sjarmen og behageligheten som forsterkes av karakterer og tematikk som den bærende kraften, mer enn av overdreven komikk og hysterisk tullete action. Av disse grunner er filmen derfor velbalansert og til å anbefale som familiefilm. At den atpåtil garantert funker som en pen og sjarmerende norgesreklame, er vel heller ikke noe minus.