---

Ingress:

En rekke store naturkatastrofer truer jorden, og alle verdens ledere går sammen for å skape et nettverk av satellitter som skal beskytte og kontrollere det globale klimaet. Midt oppi dette står skaperen av systemet i vitenskapsmannen Jake som må forhindre at noen misbruker systemet ved å lage gigantiske stormer. Samtidig forsøker noen å ta livet av presidenten, og Jake må sammen med sin bror Max forsøke å redde jorden.

Anmeldelse:

Akkurat i det man trodde bransjeringrever som Roland Emmerich og Michael Bay hadde plaget verden nok med generiske katastrofefilmer, så skjer dette… Geostorm er noe av det mest klisjédynkede som har foregått foran øynene til undertegnede i en kinosal, noen gang.

Her hagler det av genrekjennemerker, klisjégrep innen manus, karakterer, utvikling, handling, utførelse og forutsigbarhet. Det er nesten som man sitter og måper i kinosalen av alle de generiske markørene! Etter hvert blir filmen slik nesten hysterisk morsom der man sitter og venter ivrig på neste kalkunhendelse av en plagiatscene på skjermen.

Til og med filmplakaten er herming og ’sett den før’! Denne er kliss lik Inception (2010) sin plakatdesign og farger. Det er så man må spørre seg selv om regissør Dean Devlin i det hele tatt har vært til stede og med en funksjon, eller
om det en datamaskin som har regissert hele filmen og han selv er oppdiktet?!
Ifølge imdb.com er han dog en levende mann, noe som ikke gjør sakene særlig mer oppløftende på hans vegne.

Her er litt konspirasjonsthriller, en del ID-4, litt Gravity (2013), en dose Twister (1996), en dæsh Armageddon (1998), Deep Impact (1998) og gode gamle Ed Harris er selvfølgelig også med må skjønne!

Devlin har ikke overraskende skrevet og produsert kliss like titler før, som Stargate (1994) og de to Independence Day-filmene fra (1996/2016). At slike som ham fremdeles får skrive og lage såpass gammeldags film i Hollywood er selvsagt et direkte resultat av en mannsdominert og profittstyrt bransje, enkelt og greit.

Summen gir ironisk nok en film som faktisk er aldri så lite underholdende, skjønt bare innimellom alle de flaut kleine replikkene, de dataanimerte katastrofebildene og det øredøvende bråket for øvrig.

Med Gerald Butler i nok en amerikansk helterolle, bikarakterer vi bryr oss døyten om, samt ”spenning” som aldri blir spennende fordi det oser så kalkulert at alt skal gå bra, ruller filmen av gårde.

Butlers karakter Jake har en trøblete og stadig irriterende kranglete forhold til sin mindre bror Max, nok et element som bare blir slitsomt og gnålete, som et slags dramalag imellom disse to hovedkarakterene.

Geostorm er en film som helhetlig føles 100% sammensatt og spydd ut av en datamaskin, hvor menneskelig nytenkende og særegen hjernetankegang føles skremmende fraværende. Liker du 90-tallsaktig super duper bombastiske blockbusterkatastrofefilmer på halvveis sparebluss, ja så har du absolutt noe på en kino nær deg å gjøre.