Mens filmatiseringen av Stephen Kings IT for tiden går sin seiergang på verdens kinoer, er en annen liten King-historie kommet på Netflix nylig. Gerald’s Game er historien om ekteparet som forsøker å krydre forholdet sitt med litt rollespill og håndjern. Lenket fast til sengen i sommerhuset deres, må Jessie starte en kamp for å overleve når mannen hennes plutselig faller død om av hjerteinfarkt...

Regissør Mike Flanagan har laget en rekke særegne skrekktitler de senere årene. Hans Oculus, Hush, Before I Wake og Ouija: Origin of Evil viser alle at Flanagan har noe i genren å gjøre der han både leker seg med mer eller mindre kjente skrekkgrep, visuell stil og med det overnaturlige.

Det er trolig hans skildring av det sistnevnte som er årsak til at han fikk filmatisere denne historien, også denne med overnaturlige elementer, vi snakker jo tross alt Stephen King her. Når Jessie innser at hun verken får tak i nøkkelen til håndjernene, ei heller klarer å lirke seg utav dem, får hun problemer som bare bygger på seg.

Helt alene utpå landet i sommerhuset sitt hjelper det lite om Jessie roper på hjelp, det er ingen som kommer til å høre henne, og venner og familie har ingen grunn til å skulle oppsøke stedet de nærmeste dagene.

Hva gjør man så, når man rett og slett ikke kommer seg løs? Stephen Kings morbide lek med skrekktragiske skjebner er slik grunnlag også for denne angstfylte historien.

Etter som tiden går, blir Jessie nemlig stadig mer sliten, trøtt, blodfattig i kropp og stiv i muskler, og hallusinasjonene begynner å komme snikende. Mørket faller etter hvert på og lidelsene hennes bare baller på seg…

I skildringen av hennes kamp veksles det mellom enkelte minner fra tidligere i livet, samt hallusinasjoner og direkte fæle scener, men på en velbalansert måte. Her overdrives det ikke for mye eller for tidlig, og det blir etter hvert noen riktig så fæle fysiske scener når de først kommer.

Gerald's Game er ingen storslått eller actiontung film, siden handlingen stort sett foregår i dette sommerhuset ved kysten. Historien sniker seg fremover og krever slik både tålmodighet og avventing.

Det er likevel denne snikende uhyggen, med hendelser som verken er ventet eller forutsigbare, som skaper en uggen og ubehagelig film. Skuespillet av hovedrolleinnehaverne Bruce Greenwood og Carla Gugino er gode og stødige, mens langemann Carel Struycken, kjent blant annet fra Twin Peaks, også har en rolle her.

Gerald's Game er for øvrig pent produsert av Netflix og passer som historie ypperlig som en slik enkel ”tv-film”, både i format og i gjennomført stil. Historien har mange likheter med en annen av de bedre King-filmatiseringene, nemlig Misery, hvor Kathy Bates står i hovedrollen som gal beundrer og fan av en sengelenket forfatter.

Også her er et hjelpeløst menneske lenket til sengen, dog av andre grunner enn stakkars Jessie må vite. Angstelementer som det å være hjelpeløs, langt i fra folk, måtte tenke annerledes og kreativt, mens både fysiske og mentale smerter stadig presser på, er likevel fellesnevnere mellom disse to filmene.

Legg ellers også til Kings fascinasjon for solformørkelse og mystikken knyttet til dette, samt traumatiske opplevelser fra barndommen, ja så har du mye av Gerald's Game. Som spenningsfilm er den både stabilt god og snikende ekkel, men heller ikke noe voldsomt skummel annet enn i små perioder. Se dog opp for et par virkelig uventede grøss som plutselig kommer!