En tenåring blir kidnappet av mafiaen for å få hans far til å avstå fra å vitne mot dem. I den lille landsbyen på Sicilia forsvinner unge Giuseppe, mens klassekameraten hans Luna nekter å akseptere at han er borte. Hun er forelsket i ham og gjør opprør mot tausheten rundt forsvinningen. For å finne ham må hun ned igjennom en mystisk innsjø som er porten til det som har slukt ham….

Ikke la deg lure av den innbydende tittelen på denne filmen. Sicilian Ghost Story er nemlig ikke noe spøkelses- eller spenningsfilm i klassisk forstand. Historien er basert på den sanne om denne kidnappingen som fant sted i 1993. Historien om gutten blir vevd sammen med den fiksjonelle karakteren Luna og deres gryende forelskelse, og måten hun takler sorgen, frustrasjonen og opprøret på.

De to regissørene Fabio Grassadonia og Antonio Piazza skal ha stor ros for å blande virkeligheten med en mer fabelaktig drømmereise slik som her. Filmen kan lenge minne om Guillermo del Toros fantastiske Pans Labyrint (2006), skjønt dette italienske fantasydramaet skal vise seg å være også noe mer særegent enn som så.

De to unge skuespillerne som spiller Giuseppe og Luna er utrolig sjarmerende sammen. Her formidles en ungdommelig sjarm og forelskelse som virkelig rører og varmer. Etter hvert som Giuseppe forsvinner, tærer det merkbart på Luna, og det er i filmens skildring av hennes kamp mot både de voksne, seg selv og frustrasjonen over å ikke finne ham, at det ligger så mye sårt og vondt.

Sicilian Ghost Story er i det hele tatt en egentlig grusom historie. Vi får se Giuseppe bli behandlet røft, at han råtner mer og mer i fangenskap, dag for dag, uke for uke. Her er også alle de voksne som stygge karakterer å regne, og mange dyr dras inn i historien og gir filmen et eventyr- og sagnaktig preg. Det er slik barna i sentrum som får sin historie fortalt og det gjør på mange måter vondt og overvære dette.

På den andre siden har filmen dette svært tunge, dystre og ikke minst pretensiøse kunstneriske preget over seg som også gjør filmen tidvis kjedelig og irriterende treig.

Det dveles eksempelvis lenge på urelevante ting, mye underfortelles og det er bruk av en forvirrende tidshopping innimellom. Filmen er ellers en stillferdig og litt dialogfattig affære, og symbolikken synes å ligge i annethvert bilde, uten at man nødvendigvis skjønner så mye mer av den grunn.

Sicilian Ghost Story er en vond og fæl historie om hvor alene og hjelpeløs man kan være i en voksen brutal verden. Bunnhistorien er både rørende, sterk og ikke minst grusom, men ironisk nok blir den ikke så emosjonell som den burde på papiret.

Filmen tynges nemlig i sin helhet av sine kunstneriske grep, sider som også dessverre gjør den steintung, oversymbolsk slitsom og hvor man har lyst å rope 'kill your darlings' underveis i filmen. Det narrative fortellerspråket til regissørene skal imidlertid virkelig ha ros for å skille seg ut, for det er sjeldent å se så spesielle brytninger av klassiske fortellergrep som i denne filmen. En opplevelse av en film, joda, men absolutt ikke for enhver.