I denne Netflix-dokumentaren følger vi superstjerne og eksentriske Stephanie Joanne Angelina Germanotta, bedre kjent som Lady Gaga, igjennom en periode i livet og karrieren hvor ting ikke bare går helt på skinner. Privat sliter hun med helsa, smerter og psyken, mens hun som artist er i ferd med å lansere sitt nyeste studioalbum Joanne. Samtidig får hun æren av å skulle holde det kanskje største showet en (amerikansk) artist kan bli beæret med å få ansvar for, nemlig pauseshowet under Super Bowl!

Veien mot dette supershowet er altså dog preget av smerter da Gaga har slitt med store hofteproblemer i mange år. Hun går på sterke medisiner, forholdet hennes ryker, hun har personlig angst og må hanskes med ting grunnet sin tilværelse som også tærer sterkt på.

Vi kommer også inn i livet hennes i en periode hvor det velkjente glitteret, glamouren og de outrerte antrekkene og stilen er byttet ut med en mer seriøs Gaga, både musikalsk og utad i image.

Rundt lanseringen av albumet Joanne, som er i en helt annen musikalsk stil enn hva hun er kjent for, er Stephanie naturlig nok også svært spent på mottakelsen av albumet og denne radikale stilforandringen.

Fansen kjenner og liker henne jo som det fargerike fugleskremselet hun er kjent som, eller… er de også åpne for en radikal stilforandring og tar henne inn under sine fanvinger?

Her møter vi en personlig Gaga som biter tennene sammen og lider seg igjennom mye, alt i en hverdag og et liv det selvsagt er vanskelig for oss ”vanlige” å forstå hvor slitsomt kan være.

Likevel ser vi også den ekte Stephanie komme frem her. Hun fremstår som både sjarmerende, hjertevarm og grunnleggene god, samtidig føles hun også mer bitchy og direkte surmaga som person enn man kanskje skulle likt å vite enkelte steder. Men, på den annen side, er vi ikke alle slik?

Som dokumentar er filmen interessant mye fordi vi altså kommer inn på et avgjørende stadium i livet hennes på mange måter. På den annen side er den ikke noe veldig annerledes verken i stil, innhold eller form enn svært mange andre stjerneportretter, noe hendelsene som skildres ikke klarer å dekke over uansett.

Men underholdende er den, selv om man ikke i utgangspunktet skulle være Gaga-fan, og viser selvsagt at hun er et slitende menneske hun også, noe mange sikkert kan ha godt av å se. Hele historien kulminerer i det enorme Super Bowl pauseshowet som man i ettertid vet ble en stor suksess. Slik sett lukkes dokumentaren på en passende måte, og hvor veien videre går for Gaga, ja det vil bare tiden vise.