Jane Banner er fersk FBI-agent og blir kastet ut i sitt første oppdrag hvor hun blir sendt langt nord til en snødekt ødemark. En jente er funnet død, barbeint og langt fra nærmest hus. Sammen med den lokale jegeren Cory Lambert får Banner hjelp til å utforske lokalsamfunnet og dets plagede fortid…

Filmen åpner med de velkjente ordene ’basert på en sann historie’, noe som får oss til å få visse forventninger til at man skal overvære noe spesielt. Og spesielt blir det i denne Fargo-aktige settingen og filmen.

Regissør Taylor Sheridan er også skuespiller og manusforfatter. Har har skrevet kritikerroste Sicario (2015) og fjorårets Oscar-nominerte Hell or High Water (2016). Sin første store regijobb i denne Wind River ga ham også tidligere i år selveste regiprisen under filmfestivalen i Cannes.

Filmen er da også godt regissert i måten den utfolder seg på og er strukturert. Med en rimelig rett frem-aktig stil, dog krydret med enkelte små tilbakeblikk som kommer akkurat der det gjør mest inntrykk, effektiviserer filmen som spenningsfilm.

Wind River er nemlig en thriller av typen Prisoners (2013), et drama i stil med Winter's Bone (2010), småsyke elementer som fra nevnte Fargo (1996), og til og med tilsnitt av Nattsvermeren (1994) i spenningsscener.

Med hovedvekt på et karakterdrama som skildrer et lite samfunn og dets mange særegne mennesker, står Elisabeth Olsen og Jeremy Renner i hovedrollene. Olsen har vist seg som en god skuespiller før, og hun har her en utstikkende rolle som eneste kvinnen i denne mannsdominerte verdenen.

Det er da også i stor grad menns psyke, følelsesliv og forskjellige former for mannlig sinne som skildres her. Måten dette får utløp på er svært forskjellig fra karakter til karakter, og som det dessverre ofte er så går det av og til hardest utover kvinner.

Man blir fort engasjert i og drives av Olsens karakter, samtidig som variasjonene blant de mest sentrale personene har en svært god energi i deres ulikheter, karaktertrekk og tidvis dirrende stemninger dem imellom.

Med sine få men virkningsfulle scener, blir Wind River også både skummel og skremmende, og filmens råhet går generelt igjen på flere måter her. Den ville naturen gir gjenskinn både i Corys jakt på ville dyr som ulv og puma, samt selvsagt ikke minst i oss menneskers råskap, våre mange usjarmerende og skremmende handlinger.

En særegen musikk og lydbilde fargelegger og forsterker thrillerpreget herlig flere steder, og ubehagelighetene vokser utover i historien mot noe som kanskje ikke overrasker stort, men som likevel berører og underholder på en vond måte.

Wind River blir slik et dystert og spennende thrillerdrama for deg som måtte like dette, med kankende godt skuespill, en stødig regi og med handling lagt til vill, røff og nydelig natur.