Stemmelagt av filmfestivalen i Cannes sin egen direktør, Thierry Frémaux, tas vi igjennom filmmediets spede barndom, illustrert med de 114 best restaurerte filmsnuttene til pionerbrødreparet Lumiere.

Vi blir med andre ord med på en filmatisk varieté som viser filmens fødsel og det beste fra brødrene Lumiéres enorme filmproduksjon som besto av over 1400 filmsnutter.

Med klassisk fransk ubeskjedenhet hylles Frankrikes filmstolthet i disse brødrene og deres revolusjonerende oppfinnelse i filmen slik vi kjenner mediet i dag.

Vi får se den første kjente ”filmen” som viser ’Fabrikkarbeidere som forlater fabrikken’, via den første offentlige filmvisningen ’Toget som ankommer stasjonen’, til en mer utviklet form for komedie og korte handlingsdrevne filmer laget mellom årene 1895 og 1905.

Frémaux sine smått tørre humoristiske kommentarer til de minst like morsomme filmklippene skaper stor underholdning. Samtidig blir filmene som vitnesbyrd umåtelig oppslukende i sin rene kraft, i tillegg flott restaurert for anledningen til svært god kvalitet til å være over 100 år gammelt filmmateriale.

Som dokumentar kan man alltids etterlyse mer om både det ene og det andre her, men hvordan skal man i det hele tatt bedømme en film om filmen?

Det føles egentlig meningsløst å etterlyse mer klassiske dokugrep her, all den tid det brukes unike filmruller som forteller historier og forklarer filmediets spede begynnelse så glimrende på egenhånd.

Slik blir den en unik film som også forsterkes av selve filmsnuttenes egenverdi også utover det filmpionértekniske. Her vises nemlig alt i fra historiske hendelser som første gang er filmet, til mindre dagligdagse menneskelige relasjoner.

Ikke minst blir filmene, akkurat som fotografier, tidsvitner og uerstattelige bevis for hvordan eksempelvis Paris så ut i 1987, hvordan klærne så ut på samme tid, og hvor oppslukt fascinert enkelte var av å se denne rare stativinnretningen som siktet seg mot dem og filmet hva de gjorde.

Lumiére! Eventyret begynner er slik en så særegen film, unik som dokumentarisk og underholdende godbit, at den også blir noe stort for andre enn spesielt interesserte. Den burde dessuten seile rett inn i grunnskolen som filmhistorisk pensum, så... hører du, kunnskapsminister!?