Et stjernelag av skuespillere er med på dette satiriske samfunns- og kulturpolitiske menneskeportrettet, regissert av britiske Sally Potter. Patricia Clarkson, Bruno Ganz, Cherry Jones, Emily Mortimer, Cillian Mpurphy, Timothy Spall og Kristin Scott Thomas kommer sammen for å feire sistnevntes forfremmelse innen jobben hennes. Det tar dog ikke lang tid før gjestene bidrar til at sammenkomsten ikke blir helt som ventet…

Disse seks forskjellige menneskene utgjør nærmest et lite tverrsnitt av det britiske samfunnet, innenfor dette lille husets vegger. De krangler, diskuterer, spøker og slenger skarpe replikker seg imellom, og her er alt fra den troende, via skeptikeren og realisten, til idealisten og politikeren.

Her hagler linker og referanser, satire og smarte replikker, den ene mer morsom og skarp enn den andre.

Tonesatt blir situasjonene også av ironisk jazz- og retromusikk fra en grammofonspiller i stua, og etter hvert utspiller det seg både dramatiske vendinger og overraskelser i fleng.

The Party er i det hele tatt en særs velskrevet, vittig og engasjerende gjenkjennelig skildring av oss mennesker.

Følelser ligger smurt tykt utpå disse karakterene, og skuespillet av særlig Cillian Murphy er voldsomt men herlig inderlig, mens Clarksons skarpe tunge og manus smeller som lattergull i ørene våre innimellom!

Filmen er interessant nok filmet i sort/hvitt, noe som selvsagt både er uvanlig og spennende. Fargenes fravær blir fascinerende nok ikke noe vi savner, mye fordi disse 6 menneskene selv er så fargerike, særegne og interessante at de med sitt skuespill, tilstedeværelse og karaktertrekk gir filmen flust av varme, sjarme og altså farger.

Tematisk går det mye i tro, religion, politikk og en passende tidsmessig kjønnsdebatt hvor legninger, seksuelle som følelsesmessige, står sentralt i disse #metoo-tider.

Som tidsportrett blir den slik fengende morsom og treffende, samtidig som det også er noe tidløst over disse menneskenes typetrekk og meninger.

The Party er rett og slett en skikkelig voksen godbit, hvor man både kjenner seg igjen og underholdes der man veksler mellom å nikke anerkjennende småflau til det som skjer, og samtidig får servert et godt bilde på vår tid, skrevet og gjort av dyktige folk.