Ferdinand er en tyr med et stort hjerte og interesse for alle de godluktende blomstene på gården. Han er mer gira på dette enn å sloss med de andre oksene, og blir ved en feil oppfattet som et stort og farlig dyr. Ferdinand blir derfor valgt ut til å delta på tyrefekting, noe som ikke faller ham helt lett for hjertet…

Historien om den digre men akk så snille oksen Ferdinand, er basert på barneboken The Story of Ferdinand og er tidligere tegnefilmlaget av Disney. Denne gang er det Blue Sky Studios og 20th Century Fox som har gjort en helaftens animasjon om ham.

For dem som kjenner historien er det forholdsvis lite nytt her, men heldigvis er flere karakterer nye og tematikken modernisert til å passe vår tid bedre. For det er ikke til å skyve under et teppe at Ferdinand ville vært et langt større mobbeoffer uten disse mekanismene og grepene.

Her er det nemlig ikke bare ham som er annerledes og rar eller skiller seg nevneverdig ut. Nei, vi møter også på tre rarer og fargerike piggsvin, tre selvopptatte forfengelige hester, flere små og puslete okser, og ikke minst den spinn gærne geita Lupe!

De norske stemmene er stort sett helt greie, men det er dama som er Lupe som tar kaka med sin breking og bæææææing innimellom replikkene.

Geita, og flere andre av bikarakterene, er med andre ord oppriktig morsomme og har fått et godt og festlig manus som funker godt for både barn og voksne.

Tilbake til det tidsmessige oppdaterte, så føles historien om Ferdinand på én og samme gang både gammel og modernisert. Selvsagt er jo den spanske tradisjonen med tyrefekting i eldste og utdaterte laget, noe man forsøker å skjule med flere digresjonsscener som tar oppmerksomheten bort i fra dette.

Som blodig og nådeløs kulturtradisjon er tyrefekting kanskje ikke det kuleste å vise barna anno 2017, så man har selvsagt valgt flere søte og safe utfall av bestialitetene som tyrefekting jo tross alt er.

Også utover dette er filmen klassisk småtam, uskyldig morsom innimellom, men den føles også slik litt feig og enda mer utdatert i sin endeløse fremstilling av stereotypiske spanjoler, tradisjoner, kultur og liknende.

Eventuelle underliggende poeng og måter å tolke historien om Ferdinand på er også tonet ned, mye til fordel for action og overflatisk tullball, noe som forlenger denne småfeige tilnærmingen til materialets tyngste og viktigste poenger.

Filmens moral om styrken og sjarmen ved det å være annerledes er dog heldigvis til stede og blir slik filmens største tematiske kvalitet, men med handlingen lagt til eldgamle kulturtradisjoner, virker filmen også litt vel schizofren her og der.

Heldigvis har man altså lagt til nye karakterer som utvanner dette gammeldagse og på grensen til frekt stereotypiske spanske, og summen blir en ganske så grei film som funker godt for hele familien. Hjertet er i hvert fall på riktig plass, både hos Ferdinand og i historien.