Orlando har forlatt kone og barn for å leve livet med den 20 år yngre transkjønnede Marina. Når Orlando plutselig dør, blir Marina mistenkeliggjort av politiet og forhatt av samboerens familie. Også andre utfordringer står i kø, som rettighetene hennes som faller mellom to stoler da ingen vet hvordan de skal forholde seg til henne.

Marina befinner seg i Chile, hvor konservative holdninger og regelverk ikke akkurat kommer henne som best til gode. Hun møter mellommenneskelige utfordringer som vi her hjemme kanskje har mindre av, men som også på mange måter er typisk menneskelige, spesielt når man møter på ting man ikke forstår og skjønner helt.

Regissør Sebastián Lelio står bak titler som La sagrada familia (2005) og et annet kvinneportrett i flotte Gloria fra 2013. Med sin historie om Marina gir han transkjønnede et sjeldent portrett, noe som også med setting lagt til Chile selvsagt gjør filmen ekstra viktig og beundringsverdig.

I rollen som Marina spiller Daniela Vega karakteren sin på en flott nedtonet, troverdig og subtil måte. Her er få store utbrudd, ei heller dvask underspilling, og Marina fremstår som en både smart, fornuftig og sterk karakter som på flere måter rettferdiggjør filmens tittel.

Filmatisk bruker Leilo et enkelt men pent og sakte filmspråk som bare tidvis slår seg litt løs. I spesielt to scener slår han igjennom med friske grep, som når Marina plutselig begynner å gå i sterk motvind på gaten, godt illustrerende for hennes slitsomme motgang i livet men hvor hun likevel står standhaftig oppreist.

Det er på en og samme gang beundringsverdig hvor lavmælt både historien skrider frem og Marina skildres og spilles, samtidig som Leilo altså holder seg for god til å overdramatisere for mye i Marinas navn. Styrken ligger her mye i det usagte, samt i finstemte nyanser i hennes karakter, reaksjoner og dialoger.

Det er derfor liten tvil om at En fantastisk kvinne både er svært vellaget, spilt og ikke minst er et viktig bidrag både i filmhistorien og tematisk rundt transseksualitet.

Som film skulle man ønske den likevel ironisk nok sprudlet bitte litt mer, ikke nødvendigvis Marina selv, men mer i de nevnte tidvise filmatiske grepene. Slik filmen er, blir disse nesten litt malplasserte der de nesten føles isolerte fra helheten, mer enn som en del av den.

En fantastisk kvinne er på ingen måte kjedelig eller dvask, men mangler de helt store høydene til virkelig å sparke fra seg og treffe de høyeste tonene. Enkelte reaksjoner fra Marinas svigerfamilie føles dessuten hakket for tilgjort overdrevet, selv om man jo ironisk nok vet at folk kan være vel så jævlige og teite i virkeligheten. På film oppleves slikt derimot paradoksalt nok litt kunstig når det gjøres slik som her.

Rent filmatisk og regimessig er ikke dette noe heidundrende uforglemmelig film. Summen blir en film som med Vega i hovedrollen uansett har fått et enormt forbilde, et ikon og en veldig minneverdig filmkarakter blant både transkjønnede og som sterk hovedkarakter generelt.