Under Andre Verdenskrig sto den britiske statsministeren Winston Churchill steilt imot den tyske invasjonen, selv med motstand fra sine egne rekker. I en tid da den mørkeste timen syntes å ha kommet, ble Churchill mannen som tok ansvar og frontet britisk innbitt styrke innad og utad for landet.

Joe Wright har tidligere gjort lekre tidsportretter i titler som Stolthet og Fordom (2005), Atonement (2007) og Anna Karenina (2012). Darkest Hour er hans minst fargesprakende som sådan, men til gjengjeld skildrer han noe så fælt som krig som også noe inspirerende og oppløftende, hvor én mann står som en bauta i sentrum.

Tematikken er imidlertid da selvsagt langt grellere, og som skildring av Churchill får han også frem statsministerens mange kvaler, vanskeligheter og tunge avgjørelser i disse maidagene i 1939.

I rollen som sjefen sjøl står ringrev Gary Oldman, for anledningen fullstendig ugjenkjennelig med en maske og sminke som roper Oscar-nominasjon lang vei. Skuespillet hans gjør likeså, og hele filmen føles egentlig som et eneste langt Oscar-frieri, uten at dette selvsagt blir noe direkte negativt.

Heldigvis er det derfor store kvaliteter også innen manus, og vekslingen mellom Churchill privat, via politikken og innom flere bikarakterer er svært bra fordelt. Helhetsbildet blir slik pent varierende, opplysende og givende som underholdning i to timer.

I andre roller bekler Kristin Scott Thomas, Lily James og Ben Mendelsohn henholdsvis karakterene Clemmie Churchill, Winstons sekretær og Kong George VI.

Hadde det ikke vært for Oldmans velkjente øyne hadde man umulig gjenkjent skuespilleren, og det er selvsagt svært fascinerende å se Hollywood-Oldman gjøre sitt klart største rolle til nå i karrieren.

Ekstra herlig er den vittige fremtoningen han gjør med fakter, mumlende replikker og i sitt ustabile humør, noe som fargelegger portrettet på en herlig måte.

Gudene vet hvor mange Churchill-portretter som er gjort opp i gjennom årene, både på film og tv, men dette vil garantert gå inn i historiebøkene. Den nybakte Golde Globe-vinneren Oldman vil trolig derfor også endelig sanke sin hovedrolle-Oscar for denne prestasjonen.

Med mindre man er superinteressert i historiske fakta, krigen og liknende, forblir filmen muligens av en avgrenset interesse for mange. Dette skal likevel ikke frata den kvaliteter langt over gjennomsnittet, for Joe Wright har skapt et dynamisk, underholdende og fengende portrett av et tross alt rimelig dystert kapittel innen britisk historie.