---

Ingress:

I 1920-tallets Northern Territory i Australia følger vi kolonialiseringen hvor et knippe mennesker omgås på godt og vondt. Sam, en middelaldrende aborigin, lever sammen med sin kone Lizzie men blir tiltalt for drapet på den alkoholiserte sosiopaten Harry March. Som mørkhudet slave skjønner Sam fort at han må flykte, for ingen vil jo tro på selvforsvaret hans når en hvit mann er blitt drept…

Anmeldelse:

I et storslagent og smellvakkert landskap følger vi Sam og flere andre karakterer hvor miljø, natur og hverdagens utfordringer skildres på en nydelig måte av den australske regissøren Warwick Thornton.

Men vær advart, her er få, om noen, scener som kan kalles action- eller tempodrevet. Her er derimot et så bedagelig sakte, treigt og nærmest mediterende tempo og stemning filmen igjennom at den slik føles terapeutisk sett opp i mot mer gnålete western- og actionfilmer.

Dens utrolig pene bilder, naturtablåer, vær og landskap, står dog i grell kontrast til filmens handling, hvor eldgamle skikker, tradisjoner og stygg menneskelig behandling står sentralt.

Måten Sam og andre medsvarte blir behandlet, skildres dog aldri overdrevet voldelig eller påfallende emosjonelt, nei mer balansert og hvor mye sier seg selv, uten behov for voldsomme scener.

Her er det ellers såpass mye troverdig, godt spilt og formidlet, at Sweet Country nærmest føles som et portrett over selve menneskeheten, hvor stygge, nedverdigende og patetisk enkle særlig menn er og har vært opp igjennom historien.

Den viser oss på vårt mest primitive, samtidig som filmen har en gjenklang og blir en kommentar også på dagens virkelighet i forskjeller, raseproblematikk, etikk og moral.

Sweet Country er med andre ord ikke en film eller western for folk flest. Filmen vant juryprisen i Venezia, noe som ikke er vanskelig å skjønne der regissør Thornton har stålkontroll på egen stil, tempo, stemninger og historie. Liker du derfor saktegående, vakre og lavmælte tidsportretter, ja så vil trolig denne filmen bergta deg.