Den tidligere toppidrettsutøveren Molly Bloom skifter karriere og blir pokerprinsessen som holdt hemmelige og eksklusive pokerlag for diverse kjendiser, businessmenn og til slutt den russiske mafiaen. Etter hvert banker imidlertid FBI på døra…

Denne sanne historien om Bloom er regissert av Aaron Sorkin, mannen som har skrevet filmer som Moneyball og The Social Network. Sorkin debuterer her bak kamera og har tydeligvis tatt inspirasjon fra makker David Fincher, for Molly’s Game er tettpakket med handling og dialog i sin effektive fortellerstil.

Her gjøres også et glimrende skifte mellom tre forskjellige tidsløp igjennom filmen som gjør den drivende, underholdende og ofte oppslukende som historie og karakterportrett.

I hovedrollen står likevel hovedmotoren bak effektiviteten, nemlig Jessica Chastain som utviser en heidundrende energi og variasjon i uttallige situasjoner og perioder.

Mot henne spiller blant andre Idris Elba hennes innbitte og tøffe advokat. Deres kjemi sitter som et skudd, og flere av filmens beste scener er mellom dem to!

Molly’s Game setter aldri Bloom på en pidestall. Hun fremstilles flersidig, med en utspekulert og konkurransedrevet stå på-vilje, men samtidig prøver hun virkelig også å unngå å bryte loven så langt hun makter. Eller, i hvert fall stort sett.

Moralen blir likevel at Bloom fremstilles som et menneske, langt mer enn mange av sine utspekulerte, kyniske og grovt kriminelle mannlige motsatser.

Dette er en historie om svært mye, men sentral tematikk er kjønnskamp, identitets- og personifisering på ulike nivå og stadier i livet. Blooms historie gir også herlig underholdende innblikk i pokerspill og spillsjargong, menneskelig psykologi og konflikter, samt hvordan å overleve i et tøft miljø.

Molly’s Game kunne fort blitt en steintung affære med sine 140 minutters spilletid, men grunnet Sorkins effektive fortellerstil og øvrige kvaliteter, blir historien om Molly Bloom en såpass fornøyelig en at tiden flyr av sted. En oppslukende beretning med mange lag dette!