Lene blir kastet ut av balansen når hun kommer over mannen sin til sengs med en annen kvinne. I timene som følger søker hun til byen og nattelivet hvor hun gjennom drømmeaktige hendelser og mystiske møter med mennesker opplever at livet kanskje ikke alltid er like lyst for andre heller…

Regissør Arild Østin Ommundsen har med sine tidligere titler som gjennombruddsfilmen Mongoland (2001) og hans siste Eventyrland (2013), markert seg som en både særegen og spennende filmskaper.

Med Now It’s Dark fortsetter han sin søken etter det nære og personlige, samt forblir en strålende filmatisk formidler for det lokale. 

For, som Stavangers store filmsønn av vår tid, oppviser han ikke minst i sin portrettering av byen Stavanger og omegn en tidvis nydelig evne til å bruke locations på en flott måte. Variasjonen i bybildet blir brukt smart og balansert, med mer rolige ”nøytrale” scener og steder i mellom.

Her er også noe av problemet med Now It’s Dark, fordi den med sin lange spilletid føles i lengste laget, samt blir rimelig steintung også tematikken tatt i betraktning.

Likevel skjer det innimellom noe smått magisk når tid og rom opphører, imens Lene vandrer gatelangs, ja kanskje litt med samme effekt som Anders Danielsen Lie i Oslo, 31.august (2011).

Her vandrer tankene våre også til titler som fjorårets krimdrama Good Time, eller flere steder til David Lynch i bruken av lyd, lys og musikk. Med et variert soundtrack krydres også landskapet godt, blant annet av Thomas Dybdal.

Her er det flust av lokale kjente ansikter, som Kristoffer Joner, Pia Tjelta, Vegar Hoel, Tomas Alf Larsen, med mange flere. I hovedrollen som Lene står Silje Salomonsen som har et godt blikk og ansikt, dog ikke alt for variert i forhold til alt det hun opplever denne natta.

Her går det nemlig fra å krasje med folk på sykkel, møte gamle venner og kjente igjen, til innbrudd, sammenbrudd og det som verre er. Hennes uttrykk blir litt for ofte stivt, tamt eller unyansert, ja nærmest underspillende, mens dialogene ofte virker stive og filmatisk skrevet og avlevert av folk.

Tematisk er det tydelig at Ommundsen med Now It’s Dark ønsker å skildre mentale utfordringer og problemer på en spennende og særegen måte. Enten det er snakk om psykiske lidelser, stoffrelaterte ettervirkninger, eller en kombinasjon av dette, ja så er det klart mange sliter med diverse ting i livet.

Igjennom Lene skildres både relaterbare empatiske sider, men også psykoseliknende hendelser som blir som små surrealistiske innsalg å regne.

Lenes reise igjennom Stavanger-natten og sin egen psyke er både oppslukende pen, spennende interessant, samt tidvis steintung og utdragende. Hennes historie veksler mellom det drømmende og pene lekne, via det dørgende traurige og kvelende, men også innom det surrealistiske og komiske.

Det er en reise i menneskelige og ofte tragiske sider, samtidig som håpet også lever under overflaten. Vi får ikke minst en nydelig forløsning til slutt, noe filmen har veldig godt av, all den tid den er så dyster og tung. Now It’s Dark er kanskje ikke for alle, men en film vi har veldig god plass til i all sin tematiske og kunstneriske særegenhet.