En blanding av filmer fra nasjonale arkiver, private loft og hjem, danner materialet til denne reisen igjennom tiden, fra starten av 1900-tallet og fram mot våre dager. Filmene er sjeldent eller aldri vist for publikum og viser et Trondheim som kommenteres av kjente personligheter fra byen opp igjennom historien som Liv Ullmann, Anne Krigsvold, Odd Reitan, Anne B.Ragde, Ulf Risnes, m.fl.

Det er vanskelig ikke å bli revet med av disse unike, sjeldne og tidvis riktig så festlige tidsbildene av Trondheim.

Enten man har et forhold til byen eller ikke, skildrer bildene og opptakene også uvurderlig norgeshistorie, et tidsbilde på hvor alt i fra før- og etterkrigstiden, via de mer løsslupne 60-årene, til oljeøkonomien og kjøpesentrenes inntog, påvirket Norges tredje største by.

Undertegnede har selv bodd i byen i snart 18 år, men lærer her likevel veldig mye nytt, både rundt byens arkitektoniske forandringer, kulturelle og samfunnsmessige utviklinger, samt mer konkrete hendelser som tydeligvis har engasjert trønderne høyt og lavt.

Som tidsbilde også på mer generelle norske bevegelser blir filmen også fascinerende, mens den mer typiske trønderen selvsagt ikke akkurat glimrer med sitt fravær.

Sånn sett kan filmen muligens bli litt i overkant eh… trøndersk for utenforstående, for her går det mye i selvhyllende og antijantelovske selvbilder i god trøndersk forstand. Det savnes videre kanskje også litt mer drøfting og kritikk rundt tidens negative sider, selv om enkelte av dem som kommenterer også sneier innpå dette.

Her behandles eksempelvis datidens normer, etikette, moral og mangel på sådan på en vittig og tidvis morsom måte. Det er sjarmerende og tankevekkende på én og samme gang når vi ser stappfulle familiebiler uten setebelter, ungdommer som planlegger å sprenge byens trikk med dynamitt, eller når far i huset åpenlyst er utro mot sin 24/7 hjemmeværende husmor. Ai ai, ja det var tider det!

Det savnes også at vi ikke får se dem som kommenterer, selv om man selvsagt kjenner igjen stemmen til enkelte, som Ullmann og Ragde. Dette gjør filmen litt mer fremmed for utenforstående, og det er jo dumt. Det er mulig trøndere flest kjenner igjen hvem som til enhver tid snakker, mens vi andre bruker unødvendig mye tid og tanker på å lure på hvem som kommenterer bildene.

Regissør Magnus Skatvold har med Trondheimsreisen uansett skapt en helt unik og sjelden perle som burde fått sine søsterfilmer også i flere andre byer, for som tids- og historievitne vet vi jo hvor unike de levende bildene er på å vise og formidle en svunnen tid. En skikkelig godbit dette som anbefales til alle som har halve eller hele hjertet sitt i Trondheim, eller Trondhjem, som mange fremdeles liker å kalle byen sin.