En gruppe barndomsvenner samles på en avsidesliggende hytte langt oppe i de franske alpene. Stedet er en liten landsby som nå er nærmest helt fraflyttet. Tilbake tyve år i tid var stedet derimot langt mer blomstrende, med turister og en idyll som skulle vise seg å brutalt bli ødelagt. Når selskapet ankommer stedet i nåtid, blir de plutselig avskåret fra omverdenen, og én etter én blir de brutalt drept.

Høres kanskje ut som en Agatha Christie-historie lik And then there were none dette, tenker du kanskje. Og riktig nok, som en litt mer moderne drapshistorie av dette slaget forsvinner og drepes altså en haug med folk i denne avskjermede og tilsynelatende idylliske fjellbygda.

Mye i samme stil som Glacé, som også foregår i alpene og ble sluppet på Netlfix i høst, tas vi med på et krimmysterium som langt på vei også har store likheter med den Netflix-produserte andresesongen av Slasher. En gruppe venner samles på en hytte og avskjæres fra omverdenen for så å bli nedslaktet.

Selve problematikken rundt det å avskjære folk fra sivilisasjonen anno 2018 er ikke veldig enkelt skal det vise seg, for her må både mobil- og telefonmaster i så fall ødelegges, postbud og andre potensielle innpåslitne må fjernes, og alle veitilførsler må kveles.

Så skjer da også med våre venner i det de er på vei de mange milene det tar å kjøre opp til denne lille bygda. En sentral bro blir plutselig ødelagt og gjør at de ikke kan komme seg tilbake der de kom fra. Alle tenker at hjelpen snart uansett er på vei, noe den selvsagt ikke akkurat er med det første…

Plottet og historien i Le Chalet er imponerende ambisiøs, samme hvor søkt dette faktisk også tidvis er løst igjennom disse 6 episodene. De første episodene er imidlertid litt krevende og forvirrende å holde styr på, mye grunnet alle karakterene, deres mange navn og forkortede kallenavn, samt det faktum at historien hopper heftig mellom nåtid (2017) og tjue år tilbake, til 1997.

Le Chalet vektlegger plott, karakterer og mysteriet så til de grader at man vrir hjernen og hodet av seg uttallige ganger underveis. Dette er forsåvidt et godt tegn på en engasjerende serie hvor slike sider er viet mer tid enn typisk motsatte serier (ofte amerikanske) hvor action, usannsynlige plottwister og uendelige mengder vold og graps slenges i trynet på oss.

Den nevnte serien Slasher var også særs engasjerende og ikke minst creepy spennende, men mengden blod og innvoller er i Le Chalet smakfullt kraftig nedtonet til forskjell for den særs grusomme amerikanske slasherserien.

Kvalitetene i en serie som dette ligger dermed ikke nødvendigvis (bare) i den innfløkte historien og plottet, som dog også føles svært søkt her og der, men måten serien likevel bergtar oss på, til tross for overdrivelser.

Her kommer tv-seriens lille paradoks inn, hvor altså logikk og troverdighet ikke nødvendigvis føles det samme som i virkeligheten, men hvor filmatiske og tematiske øvrige grep likevel suger deg inn i fiksjonen.

Karakterene er også fint skildret og det føles som om alle har fått god tid til både å vokse på oss og i historien. Skuespillet er jevnt over svært bra, med en god bredde både ufyselige men ikke alt for karikerte fæle folk, samt mer empativekkende karakterer.

Le Chalet er slik (nok) et dypdykk ned i menneskelig psyke, sulten etter hevn, rettferdighet og følelser, tematikk og elementer som alltid vil være sentrale i et krimmysterium. I mengden seriemorderserier og krim av denne typen er dette langt i fra det verste i så måte. Disse kjappe 6 episodene byr samtidig på en herlig locationvakker fransk helhet og et kompleks ambisiøst mysterium, for de av dere som begynner å bli møkka lei amerikanske mer overflatiske produksjoner.

Le Chalet kan i skrivende stund streames på Netflix.