---

Ingress:

Colleen og hennes to døtre Vera og Beth arver og flytter inn i et gammelt og stemningsrikt hus. Allerede første kvelden blir de angrepet av noen omreisende mordere, men de overlever og får ettervirkende traumer som vil prege dem i all tid etterpå. Spesielt Vera sklir inn i en dyp paranoia, mens Beth tilsynelatende klarer seg bedre. 16 år etter hendelsen gjenforenes de i huset. Det er da de virkelig merkelige tingene begynner å skje…!

Anmeldelse:

Franske Pascal Laugier har ikke laget all verdens mange filmene, men han er ikke noe skrekklettvekter av den grunn. Mannen står nemlig bak den riktig så sterke lidelsespornoen Martyrs fra 2008, en film det har blitt snakket mye om i verdens skrekkhjørner siden den kom.

Denne gang byr han om ikke på fullt så groteske kroppsskader, så i hvert fall ikke akkurat noe langt gjesp an en kjedsommelighet heller. Ghostland er nemlig en slags blanding av Motorsagmassakren og diverse andre liknende mareritt av noen filmer, hvor det denne gang er en liten familie på tre som altså terroriseres av noen inntrengere.

Med Laugiers særegne stil, mørke ”humor”, skrekk og brutalitet blandet inn, skal Ghostland i hvert fall ikke ha det på seg å være generisk nøytral skrekk. Nei, da er den heller langt mer særegen og til en viss grad imponerende insisterende i all sin bråkete og torturmessige fremtoning.

Søstrene Uheldig får nemlig virkelig kjørt seg mens de må forsøke å hanskes med inntrengerne, og uten å røpe for mye av plottet kan man trygt si at man blir både overrasket og lurt et par ganger innen marerittet er over.

Her går det veldig mye i guffen innredning i det ekle gamle huset, hvor creepy dukker i alle størrelser og former dominerer interiøret. Skrik, skrål og bråk preger ellers hverdagen til disse stakkarene, og man blir som tilskuer flere ganger dratt ut av marerittet rett og slett fordi det blir litt for mye av det ”gode” av bråk og støy. Sminken er også noe som flere steder er påfallende "dårlig", vi ser ofte at personer har på sminke, og ikke ekte hudfarge, sår, skader, o.l.

Visse karakterer har det dessuten med å være særs irriterende, både skrevet og formidlet, og man har mest lyst til å hoppe inn i huset selv og ta saken i egne hender. Handlingen er full av logiske brister og to hjelpeløst tafatte søstre tar irriterende lang tid på å forsøke å rømme marerittet ut av huset, men sånn er det jo dessverre ofte med slike film.

Som skrekkfilm er i det minste Ghostland såpass sær, brutal og har en tydelig hyllesttilnærming til genren som nok vil underholde fans godt. Filmen er skitten, heftig, brutal og hakket mer minneverdig slik sett enn gjennomsnittet. Den er dessverre også søkt, overdrevet og egentlig ikke så forferdelig skummel, med mindre du hater dukker da, for da kan dette bli en lidelse av en film.

Da er filmen langt bedre på stil, form og det visuelle. Det er vanskelig å bli så forferdelig glad i disse to søstrene dog, av en eller annen grunn (de skriker forferdelig mye da, kan det være dette?), men filmens sære forskrudde stil og brutalitet gir den en genrekvalitet som ingen kan ta fra den.