En kriminaletterforsker i London settes på saken hvor et pizzabud blir skutt og drept. Hun avdekker en innviklet konspirasjon hvor narkotikalangere, menneskesmuglere og spioner er involvert.

I hovedrollen som etterforsker Kip Glaspie står Hollywood-stjerne Carey Mulligan, mest kjent fra store filmer som Drive (2011), The Great Gatsby (2013) og årets Oscarnominerte Mudbound (2017).

Her får den britiske skuespilleren snakke kav britisk, og det i en rolle som også skiller seg litt fra den mer typisk snille, søte og neddempede hun ofte ellers har i filmer. Som DI Kip Glaspie føles hun herlig særegen, men uten å nødvendigvis gå i krimklisjéfella som for sær heller. Hun er en tidligere kjent friidrettsutøver og barneskolelærer som bringer det menneskelige inn i et ellers rimelig kaldt miljø og kultur.

Det herlige med Collateral er at den kun er på 4 episoder, noe som gjør at den slukes raskt. Mye av æren for dette skal også serien ha ved at den er engasjerende fra første scene. Flere mer eller mindre kjente fjes er med her, også utenom Mulligan, et godt knippe gode og sterke britiske skuespillere som tilfører karaktergalleriet styrke.

Seriens lille akilleshæl er at den, særlig i de to første episodene, føles litt for kunstig skrevet. Her har eksempelvis ”alle” en tilknytning til hverandre, en kabal som henger sammen på nærmest utrolig vis, spesielt tatt i betraktning at London er en av verdens mest folkerike byer. Ikke alle bikarakterene føles helt nødvendig for handlingen heller, skjønt tilfører fine tegninger av mennesketyper like fullt.

Da er nok tematikken mer treffende og godt skrevet. Menneskesmugling, ettervirkninger av militær utenlandstjeneste, innvandringspolitiske og medmenneskelige relasjoner føles både betimelig og høyaktuelt, kanskje spesielt i Storbritannias tilfelle.

Serien og handlingen får deg også til å tenke, vurdere og ta standpunkter selv rundt dette, noe som føles både sundt og bra underveis.

Her støter Collateral også borti litt dristige valg og problemstillinger rundt rasisme, flyktningeproblematikk, forhåndsdømming, etikk og moral. Som miniserie føles den dermed godt spekket med nok handling til å være godt underholdende. Mulligan i hovedrollen føles veldig bra, en karakter man vil se mer av, og en serie man gjerne vil ha flere omganger med fremover, for 4 episoder går forferdelig fort, ja nesten litt for fort.

Collateral kan i skrivende stund streames på Netflix.