Han Solo lever i en mørk og farlig kriminell underverden hvor en serie av dristige eskapader driver ham til sitt første møte med Chewbacca, sin fremtidige venn og co-pilot. Sammen med et knippe andre allierte, blant dem den notoriske gambleren Lando Calrissian, legger de ut på en reise som former en av Star Wars sagaens mest usannsynlige helter.

Forhistorien til karakteren Han Solo, i originalfilmene spilt av Harrison Ford, er en både pen, visuelt komplekst gjengitt og interessant bihistorie til de langt mer storslagne originalseriefilmene.

I regi av veteran Ron Howard tegnes et litt dypere bilde av en Star Wars karakter enn vi kanskje er vant med, men kun bare så vidt. Flere koblinger til de andre filmene legges pent frem foran oss, uten å bli for påtatt eller kleint smørt på historien. Det er likevel ikke en aldeles kjempeinteressant film sånn tematisk dette her, til det er den litt for utdragende og uspennende.

Nå er vi da også vant med langt større og omfattende historielinjer i denne sagaen fra før av, og det føles helt greit å tone det ned i en film som dette. Likevel er det bare delvis medrivende å følge Han Solo, for han er jo ikke akkurat den mest sjarmerende innen Star Wars-galleriet i fra før av.

Hovedrollen av Alden Ehrenreich er helt grei, men det er noe som mangler litt ved ham til å bære hele filmen selv. Mot ham spiller Emilia Clarke (Game of Thrones) som gjør seg godt som hans kjæresteemne, en dame som imidlertid har en god selvstendig fremtoning som kler henne og filmen for øvrig godt. Enkelte snodige følelseskonstellasjoner blant noen av karakterene fargelegger det hele godt.

For er det noe som føles godt skrevet ved Solo: A Star Wars Story, ja så er det den velfylte og balanserte kjønnsfordeling i blant karakterer og skapninger.

Her har man til og med puttet inn en morsom feministdroide som ikke blir snerpete eller usjarmerende, men som med humor og vidd representerer alle de fascinerende skapningene og deres rettigheter, eller mangler på slike, i dette robottekniske universet.

Rent visuelt står filmen seg også kanskje best frem med tidvis oppslukende fascinerende geografiske og arkitektoniske tablåer som oser av fantasi, filmatisk kvalitet og den velkjente Star Wars-sjarmen. Den beste actionscenen er en lang sekvens med et togran som det virkelig svinger og suger i magen av!

Da får det heller bare være at selve grunnhistorien som Han og resten av gjengen går igjennom bare er så som så. Underholdningsmessig er uansett Solo: A Star Wars Story en fin liten spin-off som mangler de store høydene på sjarm, følelser og nerve som kjennetegner de beste filmene i serien.