Stephen King er selv medprodusent på denne seriefilmatiseringen av sin egen bok med samme navn. Samme med serieskaperlegende David E.Kelley (Chicago Hope, Ally McBeal, Big Little Lies) samler de krefter og forteller Kings historie som denne gang faktisk ikke har overnaturlige elementer i seg.

Gjerningspersonen er imidlertid ikke lett å få tak på, og det går lang tid før hovedetterforskeren Bill Hodges klarer å nærme seg ham. Innen den tid er han nemlig blitt både pensjonert og smått sprø av å ha denne uløste saken på hjernen.

Den hjemmeværende tilværelsen går ham på nervene, og bedre blir det ikke når morderen plutselig begynner å terrorisere Hodges med fæle og stygge emails som han hacker inn på hans hjemme-pc.

I rollen som Bill Hodges spiller Brendan Gleeson fabelaktig overbevisende en mann hvis karriere tilsynelatende er over, og pensjonisttidens tilværelse gnager på ham, på flere måter. Mot ham spiller Harry Treadaway (Penny Dreadful, Truckers) den utspekulerte morderen Brady Hartsfield. Også han oppleves som dyktig gjengitt, og hjemme på privaten er ikke nødvendigvis Hartsfield så sikker og overlegen som han kan virke på etterforskerne.

Han bor nemlig hjemme hos moren, en dame han har et trøblete og incestuøst forhold til. Igjennom hjemmebaneskildringen blir vi slik også godt kjent med gjerningspersonen, noe som oppleves som et godt og bra grep i serien der den forsøker å problematisere mye av oppveksten, problemene, årsaker og virkninger i livet hans, hva som har gjort ham til den bitre og sinte mannen han nå er som voksen.

I tillegg til de to hovedpersonene er Mr. Mercedes fylt av en liten med glimrende god gjeng med bikarakterer som spilles utrolig bra og som man blir veldig glade i. Serien sterkeste kort er nettopp disse karakterene, deres relasjoner med hovedpersonene, samt dynamikken dem imellom.

Det er litt rart å tenke på at det er spenningsmester Stephen King som står bak dette thrillerdramaet, for man sitter nesten og venter på at noe helt sykt og overnaturlig skal dukke opp, men uten at det gjør det. Her er dog innslag av klovnetematikk, og som vi jo vet er King også mannen bak suksessen IT, om klovnen Pennywise.

Det er kanskje også derfor noe skuffende at serien i større perioder ikke er forferdelig spennende. Den virker å fokusere på psykologien og tilstandene hjemme og på jobben som elektrobutikkansatt for Hartsfield, samt hans tilnærminger til Hodges.

Førstesesongens 10 episoder er dog medrivende nok som karakterdrama, og den føles altså tidsmessig fascinerende med tanke på både terror, kulturelt- og samfunnsmessig hat og hva én enkelt person kan stelle i stand av frykt, tragedier, og øvrig eder og galle.

Mot slutten av sesongen knytes imidlertid spenningen godt til igjen og siden vi vet hva denne drapsmannen er i stand til, ja så sitter man også litt med hjertet i halsen. Kul musikk kjennetegner også episodene hvor gjennomgående pop/rocklåter fargelegger handlingen på en herlig måte.

En andre sesong er allerede bekreftet og skal basere seg på de tre bøkene om etterforsker Bill Hodges. Sesong to av Mr.Mercedes er ventet å premiere i august i år, og la oss håpe man skrur opp spenningen ytterligere utover i sesongen, for disse karakterene vil man så absolutt følge videre.