Når er seriedrapsmann herjer i New York får politiet hjelp av et lite team bestående av en psykolog, en avisillustratør og en politisekretær. Morderen dreper unge gutteprostituerte på groteske måter, og politiet i New York henvender seg til kriminalpsykologen Dr.Laszio Kreizler og avistegneren John Moore i all hemmelighet. Politiet i 1890-årenes New York ville unødigst vise for offentligheten at de trengte ekstern hjelp, og innad i miljøet blir det lille teamet meget upopulært og skaper sinne og frustrasjon. Men, hvordan går man så fram for å fange en seriemorder, i 1896?

The Alienist forsøker her å skildre jakten på en drapsmann med datidens metoder, verktøy som kun hadde sett sin spede begynnelse i bruk av eksempelvis fingeravtrykk, ekstern psykologhjelp og andre på den tiden moderne metoder. Dr. Kreizler og hans medhjelpere møter derfor altså på mye motstand i kretsene, samtidig som morderen gang på gang sjokkerer med nye drap.

Mengden av seriemorderportretter, både på film og som serier, har florert de siste årene. The Alienist skiller seg i det minste ut ved å legge handlingen til en tid hvor man kun hadde hørt om ”britiske” Jack the Ripper (som herjet i London i 1888 ) og amerikanske H.H.Holmes (USA, på 1890-tallet) som kjente seriemordere. Sistnevnte begrep ble ikke en del av og brukt fast innen kriminal- og drapsterminologien før utpå 1970 og 80-tallet, og fenomenet med seriemordere eksploderte først langt utpå 1900-tallet.

Det er derfor både fascinerende og spennende å følge dette periodedramaet og dens jakt på en slik drapsmann over fire måneder i den amerikanske storbyen anno 1896. Noe av det flotteste ved serien er produksjonsdesignen og scenografien, i alt fra kostymer, tidsmessige grep innen arkitektur og gjengivelse av den gangs New York.

Her er selvsagt mye CGI brukt, men det på en rivende flott måte og effektene blir aldri så dominerende av det stinker av dataarbeid. Dette er også med på å gi byen, karakterene og handlingen luft og rom rundt seg, det blir liksom ikke bare 95% oppstilte og dialogtunge innescener, men også action, dramatikk og spenning utendørs og i gatene.

Handlingen rundt gutteprostitusjonsmiljøet er også temmelig nytt og særegent innen seriefronten. Hvorvidt det virkelig var så utbredt med et så åpent og synlig barneprostitusjonsmiljø, blant gutter, vites ikke, men det er selvsagt nærliggende å ta serien som en blanding av reelle faktorer og tillagte oppdiktede, sånn generelt.

Politisjef i New York mellom 1895 og 1897 var ingen ringere enn den kommende politikeren og presidenten Theodor Roosevelt. Serien skildrer da også hvor svært korrupt datidens polit var og hvordan Roosevelt på flere områder var med på å reformere politiet. Rollen som Roosevelt spilles av Brian Geraghty.

De øvrige hovedrollene gestaltes av Daniel Brühl som psykiater Kreizler, Luke Evans som John Moore, og Dakota Fanning som byens første kvinnelige politietterforsker, sistnevnte kanskje mer selvutnevnt etterforsker enn på papiret dog.

Hennes karakter er imidlertid med på å friske opp dette i aller høyeste grad tørre mannfolkselskapet med sin moderne og standhaftige kvinneskikkelse. Sara Howard lar seg nemlig ikke pille på nesen, men akter å ta del i etterforskningen, både av personlige grunner med også rett og slett fordi hun er nysgjerrig og svært god på å grave og etterforske skal det vise seg.

Og her er også noe av seriens ”akilleshæl”. Karakterene kan fort virke noe stive, smått konstruerte og filmatisk kunstige. Vi blir selvsagt mer og mer vandt med dette, men både Howard og flere andre er litt erketypiske som tv-karakterer, noe som kan komme til å skille seere litt. Nå myknes da ting mer opp utover i sesongen, og de skal også vise seg å være langt mer interessante enn først antatt.

The Alienist er i det hele tatt en både voksen, nokså utdragende og absolutt ikke noe gladhumørserie, for de av dere som foretrekker dette. Den er derimot deilig mørk, dyster og gravalvorlig, i hvert fall stort sett. Samtidig er den også et fascinerende tidsportrett med skikkelig grell drapstematikk og stemningsfulle enkeltscener innimellom.

Serien er forresten basert på boken av forfatter Caleb Carr fra 1994. Skuespillet er superb og det er god kjemi mellom de tross alt tidvis stive og nærmest underspilte rollene. Karakterenes innesluttede og introverte fremtreden har dog flere grunner for dette, noe vi skal bli nærmere kjent med utover i serien. Øvrige karakterer skjemmes dessverre en del av irriterende stereotypifseringer, som flere overenkle badguys og samfunnsgrupperinger innen hudfarge, landsmål og bakgrunner.

Etter hvert blir man likevel faktisk så glade i karakterene at de også blir stadig mer levende for oss. Liker du seriemorderportretter og vil få et inntrykk av hvordan en slik jakt og etterforskning kan ha sett ut i 1896, ja så bruk for all del tid på The Alienist. Spørsmålet er til slutt om dette teamet finner ut av hva som driver en mann til disse handlingene, og hva som eventuelt skille ham fra oss andre ”vanlige” mennesker. Mot slutten sier psykiater Kreizler at han er sikker på at det vil komme også flere seriemordere i fremtiden. Akkurat det er vel å underdrive litt.

The Alienist kan streames på Netflix.