Vi befinner oss i Los Angeles i en nær fremtid, hvor Hotel Artemis drives av en liten og driftig gammel dame. Men dette er ikke et hvilket som helst vanlig hotell. Artemis er et hemmelig medlemsbasert sykehus for kriminelle, tuftet på tillit og noen få men enkle regler. Her er det ikke adgang med våpen, for politiet, kjæledyr eller droner, og absolutt ingen får besøke noen her!

Regissør Drew Pearce gjør her en nokså bra og underholdende visjon av en nær fremtid hvor Los Angeles og Hollywoods glamour er passé og borte. Igjen står en by og en tid hvor opprør, bråk og myndigheter er i klinsj. Hotell Artemis blir som en lukket festning for spesielt utvalgte med penger og de riktige posisjonene.

Artemis drives altså av en eldre sykepleier med livslang erfaring rundt behandling av kroppslige skader. Veteran Jodie Foster spiller henne med en herlig karakteristisk stil og uttrykk, og det er intet mindre enn pur glede å se henne i en hovedrolle igjen - i en karakter som kler henne veldig godt,

Den lille damen er stor, noe vi jo vet fra før av fra andre filmer, og hun forblir hele motoren og filmens aller beste kort som den både godhjerta og mest komplekse karakteren.

Et godt knippe flere smått særegne karakterer fargelegger galleriet godt, som sykepleierens enorme muskelberg av en medhjelpede sykepleier, en kar som ikke bare har muskler, men også et hjerte for medmennesker. Dette noe umake paret står i sterk kontrast til mye av hva liknende filmer byr på, og det er her i disse karakteren at filmen sjarmerer. Legg også til actiondame Sofia Boutella (Atomic Blonde, Kingsman: The Secret Service), Jeff Goldblum, Sterling K. Brown og Zachary Quinto.

Hotel Artemis får tidlig et mildt snev av Wes Andersons The Grand Budapest Hotel, skjønt her stopper også likhetene. Foruten Fosters småmorsomme og søte karakter, mangler Pearce sin film litt av gløden, overskuddet og det visuelt slående som førstnevnte briljerer med. Den har dette skitne og smått dystopiske over seg, men uten at man blir slått ut av verken bilder, enkeltscener eller det kunstneriske uttrykket.

Filmen er heller ikke fri for klisjéer og repeterende manus hvor kleine ordtak og småsuppete replikker skinner igjennom både her og der. Som lavbudsjettsfilm er den også noe enkel og preget av at det aller meste foregår innenfor kulisser i denne bygningen, hvor lite annet enn mørke kveldsbilder av L.A. vises utenifra. Den tilbyr dog for øvrig en god blanding av både humor, satiriske grep, dystopiske fremtidslinjer og en varme i bunn som nok vil appellere til veldig mange.

Hotel Artemis er derfor en godt underholdende film som bæres mest av karakterene, med Jodie Foster i front som en herlig småskrullete gammel dame, noe som er en aldri så liten sjeldenhet av en hovedkarakter. Selv med helt ordinære grep og innslag, har filmen også disse herlige særegenhetene som gjerne kunne fått et sterke manus og utforming, for virkelig å skinne. Men som debutfilm av Drew Pearce er dette godkjent balansert og rikholdig underholdning.