Politibetjent Asger Holm jobber ved politiets nødsentral og får en dag inn et nødanrop fra en fortvilet, kidnappet kvinne. En intens kamp mot klokken starter og han må forsøke å hjelpe henne kun med hjelp av telefon og data.

Regissør Gustav Möller regidebuterer med Den Skyldige og står samtidig også for manus her, sammen med Emil Nygaard Albertsen. I hovedrollen står Jakob Cedergren, kjent fra blant annet den svenske krimserien Mordene i Sandhamn.

Denne gang spiller han altså en betjent som har kveldsvakt ved nødsentralen til politiet. Det går ikke lange tiden før man får en dyp respekt for politiets arbeid, også på denne fronten. Haugevis med både idiotiske og provoserende oppringinger fra folk som aldri burde ha (mis)brukt nødnummeret illustrerer i starten her hvor mye dritt en må håndtere i en slik jobb på et callcenter. Det er først når denne mystiske oppringningen fra en desperat kvinne kommer at ting virkelig knyter seg til og eskalerer i både spenning og fascinasjon.

Hele handlingen foregår inne på dette callcenteret, og Cedergren er med i hvert eneste bilde. Han gjør en strålende jobb med å formidle både frustrasjon, stress og håndteringen av det som skjer videre her.

Det mest interessante ved Den Skyldige er nok likevel hvordan den klarer å formidle såpass mye igjennom det skrevne ord i manus. Igjennom Asger og de andre i telefonen skildres vi mennesker på godt og vondt, i all enkelhet, samt hvor kompliserte vi også kan være. Ikke minst er filmen god på å vise måten mennesker tolker og formidler ting på, hvordan av og til forhastede slutninger kan få fæle konsekvenser.

Historien i Den Skyldige byr nemlig på mange spennende og uventede vendinger, noe som får oss til å både møte oss selv i døra gang på gang, samt tilfører en medrivende spenning. Til slutt sitter man igjen og tenker på hvor farlig det kan være å foreta en fordømming og handling, uten at man vet tilstrekkelig nok.

Problemstillinger som dette gjør filmen både spennende uforutsigbar, fascinerende komplisert og veldig viktig på én og samme gang.

Ikke bare strever Asger med denne nødsituasjonen, vi aner samtidig at han også selv kan være skyldig i noe han kan ha gjort tidligere i jobbsammenheng grunnet flere samtaler han har med en politikollega innimellom alt det andre her. Asger blir slik en komplisert og flersidig karakter som reflekterer hele manuset og opplevelsen av Den Skyldige, nemlig at livet har så alt for mange sider og årsaker til at en bør trekke for raske slutninger.

Som film er dette en oppvising av hva godt skrivehåndverk kan gjøre, selv med et medium som film. Her dannes nemlig bildene av det som skjer kun i vårt eget hode, og filmen blir slik som en krysning mellom en bok (manuset og historien) og en film (bildene av Asger).

Filmen er heller ikke uten innslag av mørk humor, eksempelvis igjennom flere idiotiske oppringninger av dumme folk, noe det garantert også er mer enn nok av i virkeligheten. Den har ellers et par ulogiskheter som skjemmer historien bittelitt, men uten at dette river ned troverdigheten heldigvis.

Den Skyldige er som regidebut og minimalistisk actionthriller en deilig motvekt til mer hysterisk visuelle spenningsfilmer hvor kvalitetene og kraften i historien ligger i de velskrevne ordene.