Handlingen fortsetter akkurat der den sluttet, for 14 år siden(!). Superheltaktivitet blir etter hendelsene i førstefilmen ansett som svært kostbart hærverk og blir ulovlig. Helen blir imidlertid oppfordret av en engasjert milliardær til å lede en ny kampanje for å bringe Superheltene tilbake. Pappa Bob på sin side må navigere hverdagslivet hjemmefra, med Voletta, Dash og en baby Jack-Jack hvis superkrefter begynner å gjøre seg synlige og gjeldende…!

Disney/Pixar har igjen latt en av deres mange gullgutter i Brad Bird stå for både manus og regi, slik han også gjorde med den første Incredibles-filmen hele 14 år tilbake. Bird laget også fantastiske Ratatouille i 2007, samt Mission: Impossible – Ghost Protocol i 2011. Sistnevntes agenttematikk og stil overføres da også igjen til dette etterlengtede gjensynet av denne utrolige superfamilien.

Det er et deilig og lekkert animasjonsnivå og uttrykk når denne gjengen, tydelig inspirert av 60-tallsestetikk, må dra på seg gummitrikotene igjen. Interiør, klær, biler og design er til å spise opp i all sin stofflighet, lakk og lær, mens manuset av Bird igjen oser av smarthet, varme og humor som bringer nettopp hele familien sammen, både på skjermen og i kinosalen.

Her er det mye, for mange! De tidvis riktig så fengende actionscenene er eksempelvis ikke gnålete og masete, som i så mye liknende hysterisk animasjon. Actionscenene er ofte vel så heftige og stilige som det beste av det beste fra Marvel-universet og disse filmene. Porsjoneringen av action, drama, humor, ro og varme er også imponerende velbalansert og skaper en herlig variasjon som hele tiden underholder oss, uten dødtid, uten overgnålende slitsomt bråk.

Til å være en film på to timer er dette imponerende, ene og alene. I sentrum står karakterer i en familie vi faktisk bryr oss om, og ikke dårlig bare det heller. Karakterene menneskeliggjøres, og vi har flust av grunner til å engasjere oss i dem, grunnet tradisjonelle hverdagsproblemer og familieutfordringer, spirende pubertet og gryende superkrefter.

Manus og historie er heller ikke uten stikk til vår faktiske tid i politiske og kulturelle undertoner som gir oss voksne litt ekstra slagkraft og sjarm å kose oss med. Herlig!

Sleng også på et rikt karaktergalleri hvor kjønn, rase og mix blandes uproblematisk og uten en lei eim av politisk korrekthet, for her bare funker det, som bare det. Tematisk ligger det i kortene at de utstøtte superheltene, noe likt eksempelvis X-Men-skapningene og universet, må kjempe for å få være som de er, altså annerledes, men unike.

De norske stemmene med Atle Antonsen og Lisa Tønne i spissen funker dessuten ypperlig, og førstnevnte er virkelig perfekt i rollen som pappa Bob/Mr.Utrolig. Selve historien pløyer ikke nødvendigvis nye marker, men universet, karakterene, innpakningen og sjarmen er til å spise opp og storkose seg med. Filmens store variasjon i dens flere lag og fylde, innbyr dessuten til nærmest umiddelbar gjensynslyst, bare enda et kvalitetskriterium. Årets familiefilm kan i år fort ende opp med å bli De Utrolige 2!