Vi besøker det lille svenske tettstedet Lafors som forsøker å tiltrekke seg den tyske lavpriskjeden Superbilly. Får de napp vil dette skape mange nye etterlengtede arbeidsplasser og en ny gnist i lokalsamfunnet. Når kommunen i denne sammenheng utlyser en videokonkurranse for å promotere Lafors, griper venninnene Dana og Aida sjansen og går i gang med smarttelefonen og selfiestanga.

De to venninnenes friske og usjenerte sannhetsbilde av hjemstedet samsvarer imidlertid ikke helt med hva kommunen hadde sett for seg i et glansbilde. Sånn sett blir dette et tidvis småmorsomt og vittig portrett av lokalsamfunnets mange merksnodigheter av brutalt ærlige og vakkert ekte sider.

Regissør Gabriela Pichler slo igjennom i vårt naboland i 2012 med sin Spise, sove, dø og følger nå opp med en skildring som forsøker å fremstå som en slags blanding av amatørdokumentar, lettbeint komedie og menneskedrama, alt i en blanding som ikke helt gir den avkastningen som man skulle ønsket.

Det går nemlig lenge mellom de virkelig gode scenene, og filmspråket er selv (bevisst?) såpass fragmentert og varierende at filmen også føles rotete. Effekten ville trolig blitt langt bedre med en strengere regi, hvor poeng, humor og karakterer kunne blitt mer tilspisset og fått større slagkraft, uten nødvendigvis å gå i dramakomediegenrens mange klisjéfeller av den grunn.

Slik filmen fremstår får man mer en følelse av en middels vellykket og småmorsom svensk tv-serie uten de største toppene eller broddene.

Når dette er sagt tilbyr Amatører fine skildringer av menneskene som gjerne bor i et slikt tettsted, hvor deres relasjoner både delvis rører, varmer og morer innimellom. Tematiske linjer som oppvekst, relasjonsproblematikk på tvers av kultur, alder og intensjoner, samt et ungdommelig pågangsmot, sjarmerer for så vidt også greit nok.

Amatører føles likevel ikke helt å få maks utav avkastningen i sine intensjoner. Filmen er ikke like fengende eller medrivende hele tiden der den med sine lange kjedelige partier og bare helt greie hovedkarakter ikke blir interessant nok til å bli voldsomt revet med av. På den annen side er det lett å se filmens kvaliteter og agenda rundt det å hylle ildsjeler, folk som akter og tør å satse på forandringer, samtidig som man lett kjenner seg selv og andre igjen i folket her.