---

Ingress:
Gravalvorlig om filmhistoriens sikkert minst morsomme mann.

Anmeldelse:
Dette handler om et land som ikke lenger er som det var, og en skrekkhistorie fra virkeligheten for å bevise det. Javier Bardem (som er fra Gran Canaria, skal jeg tru IMDb. Hallo. Gran Canaria, liksom! Ingen er fra Gran Canaria! Gran Canaria er bare et sted feite skandinaver og tyskere drar på harrytur til!) spiller Anton Chigurh (Sugar!), en mann som, som søstera mi sier, best kan beskrives som en mann totalt blotta for humoristisk sans. En vakker dag får han tak i et slags apparat som brukes for å slakte kuer. Og for å si det sånn: enkelte folk bør ganske enkelt ikke få tak i apparater som brukes for å slakte kuer. Ca. samtidig kommer Llewelyn over noen pick-uper, litt dop og masse, masse penger. Han tar litt av pengene, og blir dermed blanda opp i noe han ikke helt hadde forventa.

Jada. Dette er en real filmdiamant. Man kunne knapt ha funnet en mer perfekt fyr enn Javier Bardem som Sugar. Han er helt sikkert å finne på lista over mørkeste stemmer i filmhistorien, har en sveis med visse likhetstrekk med den til Oscar Wilde, og spiller så inni granskauens mørkeste avkroker godt. Det er bare noe ved figuren Anton Chigurh som du bare fascineres av, og hadde jeg vært Sigmund Freud, hadde jeg sikkert funnet ei gullgruve i hodet hans.

Dessuten er filmen ganske detaljrik og hintende i sin fortellerstil, og jeg trur kanskje det var dét som gjorde utslaget for mitt vedkommende. Sjøl om den kan virke voldsom og grov på overflata, er det faktisk en veldig fin tråd som ligger til bunns for det hele. En svært minimalistisk bruk av bakgrunnsmusikk bygger opp den voldsomt så levende stemninga (om man kan kalle ei stemning levende, that is), og manuset er veldig, veldig pent.

Ja. Så dette er en bra film, altså.